Skjåk Almenning: Forskjell mellom sideversjoner

Utbygging
(Ny)
 
(Utbygging)
Linje 53: Linje 53:


=== Privatålmenning 1726-1798 ===
=== Privatålmenning 1726-1798 ===
Etter [[Store nordiske krig]] selde kongen ein del ålmenningar i Noreg til private. «Nordherredsmarkens almenning» (Skjåkålmenninga) vart seld på auksjon på Elstad i Ringebu 3.8.1726. Allmugen hadde sine representantar til stades der for å by, men nådde ikkje opp i bodgjevinga.  
Etter [[Store nordiske krig]] selde kongen ein del ålmenningar i Noreg til private. «Nordherredsmarkens almenning» (Skjåkålmenninga) vart seld på auksjon på [[Elstad]] i [[Ringebu]] 3. august 1726. Allmugen hadde sine representantar til stades der for å by, men nådde ikkje opp i bodgjevinga.  


Eigarane i privatålmenningstida var:  
Eigarane i privatålmenningstida var:  
1726-1731: Kjøpmann Johan Jokum Lonicer, Kristiania. Han kjøpte ålmenninga på auksjon på Elstad i Ringebu 3.8.1726 og fekk utferda kongeskøyte 25.2.1727. Før den tid var det altså kongen som hevda eigedomsretten, medan allmugen hadde bruksrett etter lova.
*1726-1731: Kjøpmann [[Johan Jokum Lonicer]], Kristiania. Han kjøpte ålmenninga på auksjonen i Ringebu 3.8.1726 og fekk utferda kongeskøyte 25.2.1727. Før den tid var det altså kongen som hevda eigedomsretten, medan allmugen hadde bruksrett etter lova.
1731-1743: Bonde Tosten Olsen Hjelle (Rik-Skjellen), Dovre.
*1731-1743: Bonde [[Tosten Olsen Hjelle]] (Rik-Skjeillen), [[Dovre]].
1743-178?: Kjøpmennene Claus Bendeke og Iver Eliessen, Kristiania. Etter Bendekes død (før 1748) overtok Eliessen halvdelen hans etter overeinskomst med arvingane. Enkefru Karen Leuch Eliessen har behalde ålmenninga etter mannens død (før 1758), og var framleis eigar iallfall så seint som i 1781.
*1743-178?: Kjøpmennene [[Claus Bendeke]] og [[Iver Eliessen]], Kristiania. Etter Bendekes død (før 1748) overtok Eliessen halvdelen hans etter overeinskomst med arvingane. Enkefru [[Karen Leuch Eliessen]] har behalde ålmenninga etter mannens død (før 1758), og var framleis eigar iallfall så seint som i 1781.
178?-1785: Kammerjunker og kjøpmann Johan Wilster. Han åtte ålmenninga seinast frå februar 1783.  
*178?-1785: Kammerjunker og kjøpmann [[Johan Wilster]]. Han åtte ålmenninga seinast frå februar 1783.  
1785-1798: Etatsråd, kjøpmann, gods- og verkseigar Bernt Anker.
1785-1798: Etatsråd, kjøpmann, gods- og verkseigar [[Bernt Anker]].


Dei store driftene under Rik-Skjeillen på 1730-talet. Nyrydding og fast busetjing i Bråtå, Kvitingslia og i Langleite.
Dei store driftene under Rik-Skjeillen på 1730-talet. Nyrydding og fast busetjing i Bråtå, Kvitingslia og i Langleite.
Linje 66: Linje 66:
Privat sagbruk i Jøinga dokumentert i 1720.
Privat sagbruk i Jøinga dokumentert i 1720.


Bygdeålmenninga før sagbrukets tid 1798-1930
 
=== Bygdeålmenninga før sagbrukets tid 1798-1930 ===


Nye plassar og grender: Jøingslia, Billingsdalen
Nye plassar og grender: Jøingslia, Billingsdalen
Sal av rundtømmer ut av bygda.
Sal av rundtømmer ut av bygda.
Lisitasjon
Fast ålmenningsstyrar med forstfagleg kompetanse frå 1880
Fast ålmenningsstyrar med forstfagleg kompetanse frå 1880
Høgfjellskommisjonen.
Høgfjellskommisjonen.
Striden bruksrett/eigedomsrett, toppa seg i Eigaraksjonen 1938.
Striden bruksrett/eigedomsrett, toppa seg i Eigaraksjonen 1938.
Nytt sagbruk i Skamsarfossen og høvleri i Bismo 1930. Arbeidskonflikter og fagorganisering.
Nytt sagbruk i Skamsarfossen og høvleri i Bismo 1930. Arbeidskonflikter og fagorganisering.


Frå 1930 til i dag
 
=== Frå 1930 til i dag ===
 
Drifta under krigen
Drifta under krigen
Fallingen-dommen 1963.
 
Bruksrettslag og eigarlag.
Fallingen-dommen 1963
Semja 1995.
 
Bruksrettslag og eigarlag
 
Sal av fallrettar i 1960åra
 
Semja 1995
 
Reinheimen og Breheimen, verneområde
Reinheimen og Breheimen, verneområde
== Kjelder og litteratur ==
== Notar ==


[http://www.lovdata.no/all/hl-19920619-059.html Lov om bygdeallmenninger]
[http://www.lovdata.no/all/hl-19920619-059.html Lov om bygdeallmenninger]
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer