Skjåk Almenning - historisk oversyn: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Den fyrste nyryddinga: rettar lenkje)
Linje 42: Linje 42:
=== Den fyrste nyryddinga ===
=== Den fyrste nyryddinga ===
{{thumb høyre|Øyberget.jpg|Øyberget var ei av dei nyryddingane som fekk Anker-skøyte i 1790-åra. Der budde [[Anne Olsdotter Hyrve|Anne]] og [[Syver Sylfestsen Hyrve|Syver Hyrve]] i åra 1806-1811, og der vart sonen deira [[Sylvester Sivertson]] fødd. Foto: Kristian Hosar}}
{{thumb høyre|Øyberget.jpg|Øyberget var ei av dei nyryddingane som fekk Anker-skøyte i 1790-åra. Der budde [[Anne Olsdotter Hyrve|Anne]] og [[Syver Sylfestsen Hyrve|Syver Hyrve]] i åra 1806-1811, og der vart sonen deira [[Sylvester Sivertson]] fødd. Foto: Kristian Hosar}}
Ein sideeffekt av skogsdrifta var at det vart rydda gardar og plassar i [[Bråtå]], [[Kvitingslia]] og [[Langleitsgrend]]. Tosten Hjelle gav dei fyrste løyva til slik nyrydding i 1739. Det galdt tre bruk i Bråtå ([[Mork]], [[Slette]] og [[Storbråtå]]) og eitt i Langleitsgrenda (truleg nåverande [[Søre Langleite]]). Sidan kom det mange bruk og plassar til, med og utan løyve frå grunneigar og styresmakter. Nokre av nyryddingane vart matrikulerte bygselsbruk, medan andre vart verande husmannsplassar. 14 av dei matrikulerte småbruka vart sjølveigande da Bernt Anker selde dei til brukarane i 1790-åra. Dei blir den dag i dag omtala som gardar med Anker-skøyte. Desse bruka var:<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10056&uid=ny&idx_side=-4  Panteboka på Digitalarkivet]</ref>  
Ein sideeffekt av skogsdrifta var at det vart rydda gardar og plassar i [[Bråtå]], [[Kvitingslia]] og [[Langleitsgrend]]. Tosten Hjelle gav dei fyrste løyva til slik nyrydding i 1739. Det galdt tre bruk i Bråtå ([[Mork (Skjåk)|Mork]], [[Slette]] og [[Storbråtå]]) og eitt i Langleitsgrenda (truleg nåverande [[Søre Langleite]]). Sidan kom det mange bruk og plassar til, med og utan løyve frå grunneigar og styresmakter. Nokre av nyryddingane vart matrikulerte bygselsbruk, medan andre vart verande husmannsplassar. 14 av dei matrikulerte småbruka vart sjølveigande da Bernt Anker selde dei til brukarane i 1790-åra. Dei blir den dag i dag omtala som gardar med Anker-skøyte. Desse bruka var:<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10056&uid=ny&idx_side=-4  Panteboka på Digitalarkivet]</ref>  


I Bråtå:
I Bråtå:
29 014

redigeringer