Skjåk kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Mindre redigering og språkvask
(Tilleggsopplysningar)
(Mindre redigering og språkvask)
Linje 19: Linje 19:
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skjaak.jpg|Biletet viser kommunesenteret Bismo, frå vest mot aust. Foto:Morten Kielland}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skjaak.jpg|Biletet viser kommunesenteret Bismo, frå vest mot aust. Foto:Morten Kielland}}
'''[[Skjåk kommune|Skjåk]]''' er ei fjellbygd og kommune lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]] i [[Oppland]] fylke. Kommunen vart skild ut frå [[Lom]] [[1. januar]] [[1866]], og hadde da skriftforma  '''Skiaker'''. Ein person frå Skjåk blir kalla ein ''skjåkver''. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna i Skjåk prestegjeld, Skjåk og Nordberg. Bygda ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]]. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]] Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]]. Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket "gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte". Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonane i bygda.</onlyinclude>
'''[[Skjåk kommune|Skjåk]]''' er ei fjellbygd og kommune lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]] i [[Oppland]] fylke. Kommunen vart skild ut frå [[Lom]] [[1. januar]] [[1866]], og hadde da skriftforma  '''Skiaker'''. Ein person frå Skjåk blir kalla ein ''skjåkver''. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna i Skjåk prestegjeld, Skjåk og Nordberg. Bygda ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]]. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]]. Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]]. Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket "gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte". Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda.</onlyinclude>


== Bygdenamnet ==
== Bygdenamnet ==
Bygda har fått namn etter garden Skjåk (Uppigard og Nigard), og den opphavlege forma var ''Skeidåker''. Det tyder åkeren/plassen der ein held skeid (= leik, kappestrid). Som namn på eit større område vart «Skeidåker» venteleg teke i bruk da det vart bygd kyrkje der, ein gong i tidleg mellomalder eller i høgmellomalderen. I den kyrkjelege inndelinga fram til midten av 1700-talet omfatta ''Skjåk annekssokn'' strekninga på sørsida av Otta-elva (baksida) frå grensa til [[Lom]] til og med den på det tidspunktet vestlegaste garden Lindsheim, og alle gardane på nordsida (solsida) vestfrå til tverrelva Aura. Resten av nåverande Skjåk sokna til kyrkja på Hove på Ramstadstronda, som i likskap med kyrkja på Skjåk kom til ein gong før 1280. Fellesnamnet på dei to sokna Skjåk og Hove har vore ''[[Nordherad]]''. Det namnet skriv seg truleg frå ei samfunnsorganisering som går attende til førkristen tid. Som fellesnamn på bygda vart nok Nordherad delvis nytta heilt til bygda vart eige prestegjeld i 1864, og kanskje enda ei stund etter det. Men vi kan rekne med at «Skjåk» vart meir og meir einerådande etter at kyrkja på Hove vart nedlagt i [[1752]] og det vart berre eit sokn i Nordherad. Sjå meir om dette i [[Skjåk: Grender og krinsinndelingar]] og [[Skjåk i historisk-administrative inndelingar]]
Bygda har fått namn etter garden Skjåk (Uppigard og Nigard), og den opphavlege forma var ''Skeidåker''. Det tyder åkeren/plassen der ein held skeid (= leik, kappestrid). Som namn på eit større område vart «Skeidåker» venteleg teke i bruk da det vart bygd kyrkje der, ein gong i tidleg mellomalder eller i høgmellomalderen. I den kyrkjelege inndelinga fram til midten av 1700-talet omfatta ''Skjåk annekssokn'' strekninga på sørsida av Otta-elva (baksida) frå grensa til [[Lom]] til og med den på det tidspunktet vestlegaste garden Lindsheim, og alle gardane på nordsida (solsida) vestfrå til tverrelva Aura. Resten av nåverande Skjåk sokna til kyrkja på Hove på Ramstadstronda, som i likskap med kyrkja på Skjåk kom til ein gong før 1280. Fellesnamnet på dei to sokna Skjåk og Hove har vore ''[[Nordherad]]''. Det namnet skriv seg truleg frå ei samfunnsorganisering som går attende til førkristen tid. Som fellesnamn på bygda vart nok Nordherad delvis nytta heilt til bygda vart eige prestegjeld i 1864, og kanskje enda ei stund etter det. Men vi kan rekne med at «Skjåk» vart meir og meir einerådande etter at kyrkja på Hove vart nedlagt i [[1752]] og det vart berre eit sokn i Nordherad. Sjå meir om dette i [[Skjåk: Grender og krinsinndelingar]] og [[Skjåk i historisk-administrative inndelingar]]


== Geografi ==
== Geografi ==
Linje 29: Linje 28:
I Skjåk utvidar Ottadalen seg til ein vid, open u-dal med flat dalbotn. Landskapet er forma av istida og av avsetningane frå breelver og bresjøar etter som isen trekte seg attende. Berggrunnen er nokså einsarta og består av gneis. Austdelen av bygda (hovudsoknet og den austlegaste delen av Nordberg, aust for ålmenningsgrensa) er prega av ope, samanhengande jordbrukslandskap, medan Nordberg i vest har mykje furuskog med mindre jordbruksgrender og spreidde enkeltbruk innimellom.
I Skjåk utvidar Ottadalen seg til ein vid, open u-dal med flat dalbotn. Landskapet er forma av istida og av avsetningane frå breelver og bresjøar etter som isen trekte seg attende. Berggrunnen er nokså einsarta og består av gneis. Austdelen av bygda (hovudsoknet og den austlegaste delen av Nordberg, aust for ålmenningsgrensa) er prega av ope, samanhengande jordbrukslandskap, medan Nordberg i vest har mykje furuskog med mindre jordbruksgrender og spreidde enkeltbruk innimellom.
   
   
Gjennom hovuddalføret renn [[Otta|Otta-elva]], med utspring frå [[Djupvatnet]] på Geirangerfjellet. Einaste sidedalen med fast busetnad innan kommunen, er [[Åstradalen]] i sørvest, med grenda [[Bråtå]]. Storelva Otta, og sideelvene Framrusta ([[Raudalsvatnet]]) og Aura (Aursjoen) har vorte regulerte til kraftutvinning.  
Gjennom hovuddalføret renn [[Otta|Otta-elva]], med utspring frå [[Djupvatnet]] på Geirangerfjellet. Einaste sidedalen med fast busetnad innan kommunen, er [[Åstradalen]] i sørvest, med grenda [[Bråtå]]. Storelva Otta og sideelvene Framrusta ([[Raudalsvatnet]]) og Aura (Aursjoen) har vorte regulerte til kraftutvinning.  


Lågaste punktet i Skjåk (vestenden av vatnet [[Skim]] i Ottaelva) ligg på 364 over havet. Høgaste punktet er den høgaste av Hestbrepiggane på 2172 m.o.h., og det er i alt 17 fjelltoppar over 2000 meter innan kommunegrensene.  
Lågaste punktet i Skjåk (vestenden av vatnet [[Skim]] i Ottaelva) ligg på 364 over havet. Høgaste punktet er den høgaste av Hestbrepiggane på 2172 m.o.h., og det er i alt 17 fjelltoppar over 2000 meter innan kommunegrensene.  
Linje 39: Linje 38:
</googlemap></div>
</googlemap></div>


Arealet på 2079 km<sup>2</sup> fordeler seg slik:


[[Bilde:Skjaak_Arealtyper.jpg|right|300px]]
Arealet på 2079 km<sup>2</sup> fordeler seg slik:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 77: Linje 75:
| 100
| 100
|}
|}
[[Bilde:Skjaak_Arealtyper.jpg|right|300px]]
Klimaet i Skjåk er spesielt på den måten at nedbøren i dalbotnen er svært låg, under 300 mm i årsgjennomsnitt. Det har gjort jordbruket heilt avhengig av kunstig vatning, og forseggjorde anlegg som leier vatn ned frå fjellet til gardane har eksistert frå gammalt av. Dei fyrste  kjeldebelegga for vatningsanlegg er frå ca. år 1600. Med folkevekst og intensivering av korndyrkinga mot slutten av 1700- og utover på 1800-talet, vart vatningsanlegga sterkt utbygde. Særleg kjend som «ingeniør» er [[Vass-Per]].
Klimaet i Skjåk er spesielt på den måten at nedbøren i dalbotnen er svært låg, under 300 mm i årsgjennomsnitt. Det har gjort jordbruket heilt avhengig av kunstig vatning, og forseggjorde anlegg som leier vatn ned frå fjellet til gardane har eksistert frå gammalt av. Dei fyrste  kjeldebelegga for vatningsanlegg er frå ca. år 1600. Med folkevekst og intensivering av korndyrkinga mot slutten av 1700- og utover på 1800-talet, vart vatningsanlegga sterkt utbygde. Særleg kjend som «ingeniør» er [[Vass-Per]].


Linje 83: Linje 84:
== Historisk-administrativ tilknyting ==
== Historisk-administrativ tilknyting ==


Skjåk har gjennom det meste av den kjende historia vore knytt til dei større reginale administrasjonseiningane [[Gudbrandsdalen]] og [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Det gjeld [[futedøme]], [[sorenskriveri]], [[politidistrikt]] og [[prosti]]. I [[lenstida]] låg Gudbrandsdalen under Akershus len. Etter 1660 tilhøyrde distriktet [[Opplandenes amt]], seinare [[Kristians amt]] og [[Oppland fylke]].
Skjåk har gjennom det meste av den kjende historia vore knytt til dei større reginale administrasjonseiningane [[Gudbrandsdalen]] og [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Det gjeld [[futedøme]], [[sorenskriveri]], [[politidistrikt]] og [[prosti]]. I [[Leksikon:len|lenstida]] låg Gudbrandsdalen under [[Akershus len]]. Etter 1660 tilhøyrde distriktet [[Opplandenes amt]], seinare [[Kristians amt]] og [[Oppland fylke]].
:''Utdjupande artikkel: [[Skjåk i historisk-administrative inndelingar]]''
:''Utdjupande artikkel: [[Skjåk i historisk-administrative inndelingar]]''


== Folketalsutvikling ==
== Folketalsutvikling ==
[[Bilde:Folketalsutviklinga i Skjaak.jpg|right|500px]]
[[Bilde:Folketalsutviklinga i Skjaak.jpg|right|500px]]
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer