Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 21: | Linje 21: | ||
'''[[Skjåk]] kommune''' ligg i [[Oppland fylke]], lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]]. Kommunen vart skild ut frå [[Lom]] frå [[1. januar]] [[1866]]. Da hadde namnet skriftforma '''Skiaker'''. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna. Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]], og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]]. Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]]. | '''[[Skjåk]] kommune''' ligg i [[Oppland fylke]], lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]]. Kommunen vart skild ut frå [[Lom]] frå [[1. januar]] [[1866]]. Da hadde namnet skriftforma '''Skiaker'''. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna. Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]], og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]]. Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]]. | ||
Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).<noinclude><ref>http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0513.html Folketalsutvikling 1951-2012 (SSB)</ref></noinclude> | Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).<noinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0513.html Folketalsutvikling 1951-2012 (SSB)]</ref></noinclude> | ||
Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda. | Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda. |