Skjærstad (gård i Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Skjærstad gård.jpg|Skjærstad gård våren 2012 |Gunnar Reppen.}}
{{Infoboks gard
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg |Sildoljefabrikken på Skjærstad gård før restaureringen 1996. |Sør-Troms Museum}}</onlyinclude>
| målform      =
{{thumb høyre|Butikken, Skjaerstad gard.jpg |Butikken på Skjærstad gård.|}}
| bgfarge      =
{{thumb høyre|Brygga, Skjaerstad gard.jpg |Brygga på Skjærstad gård.|}}
| navn          = Skjærstad
{{thumb høyre|Kjærran, Skjaerstad gard.jpg |Kjærran husmannsplass på Skjærstad.|}}
| bilde        = Skjærstad gård.jpg
| bildetekst    = {{byline|Gunnar Reppen|2012}}
| altnavn      = Skjerstad
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Harstad kommune|Harstad]]
| fylke        = [[Troms fylke|Troms]]
| gnr          = 91
| bnr          = 2
| folketellinger=
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Nupenveien]] 988
| postnr        =
}}
 
<onlyinclude>{{Thumb|Sildoljefabrikk.jpg |[[Skjærstad Sildoljefabrikk|Sildoljefabrikken på Skjærstad]] gård før restaureringen 1996. |Sør-Troms Museum}}</onlyinclude>
{{Thumb|Butikken, Skjaerstad gard.jpg |Butikken på Skjærstad gård.|Bente Christensen|[[1987]].}}
{{Thumb|Brygga, Skjaerstad gard.jpg |Brygga på Skjærstad gård.|Bente Christensen|[[1987]].}}
{{Thumb|Kjærran, Skjaerstad gard.jpg |Kjærran husmannsplass på Skjærstad.|Bente Christensen. |[[1987]]}}


<onlyinclude>'''[[Skjærstad (gård i Harstad)|Skjærstad]]''' ligger på vestsiden av [[Kasfjorden]] i [[Harstad]]. Den grenser mot [[Kvæfjord kommune]], og med sine 102 mål innmark og 6000 mål utmark er den en storgård i nordnorsk sammenheng. Gården er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skapte muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av [[1950-tallet]]. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Skjærstad (gård i Harstad)|Skjærstad]]''' ligger på vestsiden av [[Kasfjorden]] i [[Harstad]]. Den grenser mot [[Kvæfjord kommune]], og med sine 102 mål innmark og 6000 mål utmark er den en storgård i nordnorsk sammenheng. Gården er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skapte muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av [[1950-tallet]]. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda.</onlyinclude>
Linje 22: Linje 45:
*Tjærran husmannsplass
*Tjærran husmannsplass
*Brygge fra 1880  
*Brygge fra 1880  
*Sildoljefabrikk fra 1922
*[[Skjærstad Sildoljefabrikk|Sildoljefabrikk]] fra 1922


== Folkene på gården ==
== Folkene på gården ==
Skjærstads gårdshistorie fra 1660-årene er nøye beskrevet i Trondenes bygdebok. Normann-slekta som har eid gården i moderne tid har sitt opphav i Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fra Røkenes og hans kone Maren Anna Nikolaysdtr. Norman, datter av Nicolai Norman som eide både Ytre Elgsnes og Skjærstad.
Skjærstads gårdshistorie fra 1660-årene er nøye beskrevet i Trondenes bygdebok. Normann-slekta som har eid gården i moderne tid har sitt opphav i Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fra Røkenes og hans kone Maren Anna Nikolaysdtr. Norman, datter av Nicolai Norman som eide både Ytre Elgsnes og Skjærstad.


Skjærstad ble videreført av deres sønn Jacob Parelius Normann ([[1853]]-[[1925]]) som var gift med Sofie Amalie Thyholdt ([[1855]]-[[1914]]). Deres nest yngste datter[[Sofie Amalie Thyholdt Normann]] ([[1895]]-[[1982]]) ble gift med sin tremenning [[Eivind Christensen]], Han var sønn av Knut Moe Christensen og Karen Margrete Normann (datter av innehaver av Nergården på Røkenes Theodor Normann.)
Skjærstad ble videreført av deres sønn Jacob Parelius Normann ([[1853]]-[[1925]]) som var gift med Sofie Amalie Thyholdt ([[1855]]-[[1914]]). Deres nest yngste datter [[Sofie Amalie Thyholdt Normann]] ([[1895]]-[[1982]]) ble gift med sin tremenning [[Eivind Christensen]], Han var sønn av Knut Moe Christensen og Karen Margrete Normann (datter av innehaver av Nergården på Røkenes Theodor Normann.)


I [[1917]] overdro [[Jacob P. Normann]] gården og handelen til svigersønnen Eivind Christensen og datteren.
I [[1917]] overdro [[Jacob P. Normann]] gården og handelen til svigersønnen Eivind Christensen og datteren.




Da, [[Jacob P. Normann Christensen senior]] ([[1918]]-[[1990]]), overtok gården på odel i [[1976]], måtte det ny fjøs til, for igjen å begynne med husdyr. Han hadde imidlertid problemer med å få lån/tilskudd fra [[Landbruksbanken]], som syntes han var vel gammel til å begynne som bonde! (Han jobbet i alle år i fiskerinæringen, for et fiskeeksportfirma med hovedsete i Bergen). Han drev med gjess, litt høns og griser til ny-fjøset stod ferdig i [[1980]] og han begynte med sauehold. Han var gift (i [[1946]]) med Aase Grøset Christensen ([[1913]]-[[1999]]) fra [[Bærum]]. De traff hverandre i hans venn, [[Thor C. Conradi]]s, og hennes kusines, Rigmor Holts bryllup i [[1943]] (Rigmors mor, Hallgerd, var datter av [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng gård]] og søster til [[Leif Kulseng]], [[Røkenes]]). Hun var en utrolig omstillingsdyktig kvinne: fra først storbydame og yrkeskvinne gjennom mange år, til å følge sin mann til en bondegård i Nord-Norge, og de første to årene være med ham under [[Lofotfisket]] i [[Henningsvær]], til på sine gamle dager å bli sauebondekone på Skjærstad - en jobb hun gikk 100% opp i.
Da, [[Jacob P. Normann Christensen senior]] ([[1918]]-[[1990]]), overtok gården på odel i [[1976]], måtte det ny fjøs til, for igjen å begynne med husdyr. Han hadde imidlertid problemer med å få lån/tilskudd fra [[Landbruksbanken]], som syntes han var vel gammel til å begynne som bonde! (Han jobbet i alle år i fiskerinæringen, for et fiskeeksportfirma med hovedsete i Bergen). Han drev med gjess, litt høns og griser til ny-fjøset stod ferdig i [[1980]] og han begynte med sauehold. Han var gift (i [[1946]]) med Aase Grøset Christensen ([[1913]]-[[1999]]) fra [[Bærum]]. De traff hverandre i hans venn, [[Thor C. Conradi]]s, og hennes kusines, Rigmor Holts bryllup i [[1943]] (Rigmors mor, Hallgerd, var datter av [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng gård, Harstad|Kulseng gård]] og søster til [[Leif Kulseng]], [[Røkenes]]). Hun var en utrolig omstillingsdyktig kvinne: fra først storbydame og yrkeskvinne gjennom mange år, til å følge sin mann til en bondegård i Nord-Norge, og de første to årene være med ham under [[Lofotfisket]] i [[Henningsvær]], til på sine gamle dager å bli sauebondekone på Skjærstad - en jobb hun gikk 100% opp i.


Jacob P. Normann Christensen senior restaurerte hovedhuset og de andre bygningene, i tillegg til å få bygget nytt fjøs. Han hadde stor sans for å ivareta gårdens tradisjoner og oppførte derfor en egen bygning (gårdsmuseum) for å oppbevare eldre gjenstander fra gården. Han fikk også anlagt vei opp på fjellet for lettere å kunne utnytte skog og utmark til å hugge og få ned ved. Et asfaltverk fikk ta ut grus på eiendommen.
Jacob P. Normann Christensen senior restaurerte hovedhuset og de andre bygningene, i tillegg til å få bygget nytt fjøs. Han hadde stor sans for å ivareta gårdens tradisjoner og oppførte derfor en egen bygning (gårdsmuseum) for å oppbevare eldre gjenstander fra gården. Han fikk også anlagt vei opp på fjellet for lettere å kunne utnytte skog og utmark til å hugge og få ned ved. Et asfaltverk fikk ta ut grus på eiendommen.


== Egen butikk og sildoljefabrikk ==
== Egen butikk og sildoljefabrikk ==
Christensen fikk bygd egen butikk ved hovedveien (tidligere hadde denne vært i kjelleren på hovedhuset), og sildoljefabrikken nede i fjæra, tegnet av ingeniør [[Agnar Kaarbø]] i [[Harstad]]. En av hoveddelene i produksjonen, en kombinert kontinuerlig koker og presse, var også hans konstruksjon. Da sildeinnsigingen var uforutsigbar og det ikke var elektrisk strøm, ble det slutt på produksjonen i [[1928]] og ble senere museum.  
Christensen fikk bygd egen butikk ved hovedveien (tidligere hadde denne vært i kjelleren på hovedhuset), og sildoljefabrikken nede i fjæra, tegnet av ingeniør [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] i [[Harstad]]. En av hoveddelene i produksjonen, en kombinert kontinuerlig koker og presse, var også hans konstruksjon. Da sildeinnsigingen var uforutsigbar og det ikke var elektrisk strøm, ble det slutt på produksjonen i [[1928]] og ble senere museum.  


[[Skjærstad Sildoljefabrikk]] er landets eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken ble åpnet i [[1922]], og var i drift i seks år, da den gikk konkurs. Bygningen er 8 x 12 meter. Fabrikken ble renovert og fredet i [[1996]] og er nå en del av [[Sør-Troms Museum]].
[[Skjærstad Sildoljefabrikk]] er landets eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken ble åpnet i [[1922]], og var i drift i seks år, da den gikk konkurs. Bygningen er 8 x 12 meter. Fabrikken ble renovert og fredet i [[1996]] og er nå en del av [[Sør-Troms Museum]].
Linje 45: Linje 68:


== Turist- og kursvirksomhet ==
== Turist- og kursvirksomhet ==
Gården ble i [[1989]] overført på odel til, [[Jacob P. Normann Christensen junior]] (f. [[1950]]). Han fortsatte vedlikeholdsarbeidet av boligmassen på gården. Han driver (2010) gården på heltid: har gjennomsnittlig 150 sauer pr år, hvorav halvparten er villsauer. Han hugger og selger ved. I [[2008]] ble hovedhuset restaurert, blant annet ble det installert moderne kjøkkenog 13 overnattingsplasser. Dette for å satse på turist- og kursvirksomhet (bl.a gjennom turistformidleren «Din tur»). De tre stuene egner seg også ypperlig som selskapslokale. Brygga er også restaurert til bruk for fisketuristene, og to båter står til deres disposisjon.
Gården ble i [[1989]] overført på odel til, [[Jacob P. Normann Christensen junior]] (f. [[1950]]). Han fortsatte vedlikeholdsarbeidet av boligmassen på gården. Han driver (2010) gården på heltid: har gjennomsnittlig 150 sauer pr år, hvorav halvparten er villsauer. Han hugger og selger ved. I [[2008]] ble hovedhuset restaurert, blant annet ble det installert moderne kjøkken og 13 overnattingsplasser. Dette for å satse på turist- og kursvirksomhet (bl.a gjennom turistformidleren «Din tur»). De tre stuene egner seg også ypperlig som selskapslokale. Brygga er også restaurert til bruk for fisketuristene, og to båter står til deres disposisjon.


== Skrivemåten av navn ==
== Skrivemåten av navn ==
Linje 59: Linje 82:
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Handel]]
[[Kategori:Skjærstad (Harstad)]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Bygninger]]
{{bm}}
 
{{F1}}
{{F1}}