276 462
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(23 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Skjetten''' er et tettsted i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Skjettenbyen 1975.jpg|Skjettenbyen sett fra øst 1975. [[Nordbyveien]] nærmest, E6 i bakgrunnen.|Akershusmuseet.}}'''[[Skjetten]]''' er et tettsted i [[Lillestrøm kommune]] med rundt 10 000 innbyggere. | ||
Skjetten | Innenfor tidligere [[Skedsmo kommune]] grenser Skjetten mot [[Strømmen]], [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] og [[Skedsmokorset]]. Tilgrensende nabokommuner er [[Lørenskog]], [[Nittedal]] og [[Oslo]]. | ||
[[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi | [[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi industriområdet [[Hvam]], hvor også [[Olavsgaard hotell]] ligger. [[Skjetten Sportsklubb]] er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen der også kjøpesenteret Skjettensenteret og [[Gjellerås skole]] ligger. Andre lokale organisasjoner er [[Skjetten jente- og guttekorps]], rideskole, speider.</onlyinclude> | ||
== Skoler == | == Skoler == | ||
* Skjetten skole, | * [[Skjetten skole]], barneskole på Gamle Skjetten. | ||
* Gjellerås skole, barneskole i Skjettenbyen | * [[Gjellerås skole]], barneskole i Skjettenbyen. | ||
* Melby skole, barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. | * [[Melby skole]], barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. Nedlagt i 2007. | ||
* [[Stav skole]], | * [[Stav skole]], ungdomsskole. | ||
De nærmeste videregående skolene er [[Strømmen videregående skole]], som primært har yrkesfag, og [[Skedsmo videregående skole|Skedsmo]] og [[Lillestrøm videregående skole]] i Lillestrøm. | |||
== Områder på Skjetten == | == Områder på Skjetten == | ||
{{thumb|Sagdalen med Skjetten.jpg|Sagdalen med Skjettenveien i forgrunnen. Lenger bak Gamle Skjetten og Skjettenbyen. 1978.|Akershusmuseet.}} | |||
=== Gamle Skjetten === | === Gamle Skjetten === | ||
Område | Område består for det meste av eneboliger og tomannsboliger med store hager. Der ligger også Skjetten skole som ble bygd tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Her ble det også bygd lavblokker. | ||
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var | Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | ||
=== Solvangen === | |||
[[Bilde:Skjetten Nordbyveien 1969.jpg|thumb|[[Nordbyveien]] med Solvangen 1969. Foto: Akershusbasen.]] | |||
Atriumbebyggelsen Solvangen ble bygd ut i andre halvdel av [[1960-årene]] på eiendommen Solvang ved [[Nordbyveien (Skjetten)|Nordbyveien]], tilhørende tidligere ordfører [[Kristian Haugen]]. Bebyggelsen består av i alt 66 atriumhus av ulik form og størrelse, alle utført som trehus med forblending av rød tegl. Husene er plassert i seks grupper, alle med hvert sitt torg. Arkitekter var [[Mari Kollandsrud]] og [[Gullik Kollandsrud]]. | |||
[[Bilde:Skjetten senter.JPG|thumb|Skjetten senter 2011.Foto: Steinar Bunæs.]] | |||
=== Skjettenbyen === | === Skjettenbyen === | ||
Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | ||
Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på [[1970-tallet]], og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | ||
* Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | * Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | ||
* Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | * Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | ||
Linje 30: | Linje 37: | ||
=== Guldhaug/Tømte === | === Guldhaug/Tømte === | ||
Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små | Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små hager. | ||
Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | ||
==Kilder og litteratur== | |||
*Anderson, Berit: «Jordhus i Akershus 1800-1960.» I ''Akershus i mellom'' nr 1/2007. | |||
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | |||
*Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: ''Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt''. Kristiania 1899.{{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}. S. 188, 274 | |||
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' S. 424-430. | |||
*Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}. | |||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skjetten]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
[[Kategori:Romerike]] |