Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke til Gjellerås skole) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Område bestående av altoverveiende eneboliger og tomannsboliger med store hager, i likhet med Skjetten skole bygget tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Lavblokker ved Skjetten skole og i Hellaveien. | Område bestående av altoverveiende eneboliger og tomannsboliger med store hager, i likhet med Skjetten skole bygget tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Lavblokker ved Skjetten skole og i Hellaveien. | ||
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | ||
=== Solvangen === | === Solvangen === | ||