Skjettenkollen i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redigering.)
(Redigering. Nytt foto.)
Linje 3: Linje 3:
[[Bilde:Skjettenkollen satelittfoto 1962.png |thumb|400px|Skjettenkollen satelittfoto fra 1962.]]  
[[Bilde:Skjettenkollen satelittfoto 1962.png |thumb|400px|Skjettenkollen satelittfoto fra 1962.]]  


'''[[Skjettenkollen i Skedsmo|Skjettenkollen]]''', også kalt '''Skjettenåsen''', 298 moh., er en topp i det sørvestre hjørnet av [[Lillestrøm kommune]], nord for [[Haneborgåsen i Lørenskog|Haneborgåsen]] i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Skjettenkollen har navn etter gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]]. Vedlagte kartutsnitt er hentet fra Lillestrøm kommunes kartportal. Innenfor Lørenskog kommune vises her også en annen topp som kalles Skjettenkollen, rett øst for Steinerud.
'''[[Skjettenkollen i Skedsmo|Skjettenkollen]]''' på 298 moh. ligger i '''Skjettenåsen''' i det sørvestre hjørnet av [[Lillestrøm kommune]], nord for [[Haneborgåsen i Lørenskog|Haneborgåsen]] i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Skjettenkollen har navn etter gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]]. Vedlagte kartutsnitt er hentet fra Lillestrøm kommunes kartportal. Innenfor Lørenskog kommune vises her også en annen topp som kalles Skjettenkollen, rett øst for Steinerud.


== Historie ==
== Historie ==
På toppen finnes rester etter fjellbolter og en grunnmur på omkring 4 x 4 meter samt noen kloakkrør.
Rundt [[1958]] installerte [[NATO]] et anlegg på toppen, antagelig var dette et forsterkeranlegg for radiolinksystemet mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Materialer til anlegget ble fraktet opp med helikopter både fra Melby Nordre (ref. Ole Melby) og fra Steinbekk/Nystrømjordet (ref. Steinar Bunæs). Fra Steinbekk ble det også bragt opp materialer manuelt, Oddvar Sparby var en av dem som var med bæringen.
Dette kan stamme fra en eller flere av følgende:
- Mitraljøsestilling under [[Andre verdenskrig|andre verdenskrig.]] Det finnes ingen indikasjoner på at dette fantes.
- Trigonometrisk punkt var montert der i noen år.
- Rundt [[1950]] installerte NATO et anlegg på toppen, antagelig var dette et forsterkeranlegg for radiolinksystemet mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]].
- Hytte er inntegnet på gamle NGO kart, men ikke på gamle O-52 kart etter 1960. Hytta kan ha sammenheng med NATO-anlegget, men dette vites ikke med sikkerhet. Hytte finnes også på et satellittkart fra [[1962]].


== NATO-anlegget ==
== Trigonometrisk punkt ==  
Materialer til anlegget ble fraktet opp med helikopter både fra Melby Nordre (ref. Ole Melby) og fra Steinbekk (ref. Steinar Bunæs). Fra Steinbekk ble det også bragt opp med muskelkraft, Oddvar Sparby var en av dem som var med på bæringen.
Et trigonometrisk punkt var lenge et fast landemerke på toppen. Mye av den omkringliggende skogen måtte da tas ned, noe som ga langt bedre sikt enn i dag (2021). Ut fra bilder fra konstruksjonsarbeidet ser det ut til at punktet kom på plass omtrent samtidig med forsterkeranlegget.  
 
I [[1960]] ble det ifølge Grunnboka utskilt en tomt som i dag er i kommunalt eie.
 
== Stedet i dag ==
I dag finnes bare rester etter fjellbolter og en grunnmur på omkring 4 x 4 meter samt noen kloakkrør på stedet. Etter samtaler med lokale kjentfolk ser det ut til at området ble ryddet en gang i [[1970-årene]].


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Skjettenkollen tårn.PNG|Skjettenkollen tårn 1958. Feil stedsangivelse: Tårnet ligger på Skjettenkollen i Skjettenåsen, ikke i Bråteskauen. Legges ut som et midlertidig bilde inntil nytt bilde foreligger.
Kleiva opp mot Skjettenkollen1.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen1. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Kleiva opp mot Skjettenkollen1.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen1. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Kleiva opp mot Skjettenkollen2.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen2. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Kleiva opp mot Skjettenkollen2.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen2. Foto 2020 Steinar Bunæs.

Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 17:23

Skjettenåsen kartutsnitt fra Lillestrøm kommunes kartportal.
Skjettenkollen fundamenter. Foto 21.06.2021 Helén Moum Østby
Skjettenkollen satelittfoto fra 1962.

Skjettenkollen på 298 moh. ligger i Skjettenåsen i det sørvestre hjørnet av Lillestrøm kommune, nord for Haneborgåsen i Lørenskog. Skjettenkollen har navn etter gården Skjetten. Vedlagte kartutsnitt er hentet fra Lillestrøm kommunes kartportal. Innenfor Lørenskog kommune vises her også en annen topp som kalles Skjettenkollen, rett øst for Steinerud.

Historie

Rundt 1958 installerte NATO et anlegg på toppen, antagelig var dette et forsterkeranlegg for radiolinksystemet mellom Oslo og Trondheim. Materialer til anlegget ble fraktet opp med helikopter både fra Melby Nordre (ref. Ole Melby) og fra Steinbekk/Nystrømjordet (ref. Steinar Bunæs). Fra Steinbekk ble det også bragt opp materialer manuelt, Oddvar Sparby var en av dem som var med på bæringen.

Trigonometrisk punkt

Et trigonometrisk punkt var lenge et fast landemerke på toppen. Mye av den omkringliggende skogen måtte da tas ned, noe som ga langt bedre sikt enn i dag (2021). Ut fra bilder fra konstruksjonsarbeidet ser det ut til at punktet kom på plass omtrent samtidig med forsterkeranlegget.

I 1960 ble det ifølge Grunnboka utskilt en tomt som i dag er i kommunalt eie.

Stedet i dag

I dag finnes bare rester etter fjellbolter og en grunnmur på omkring 4 x 4 meter samt noen kloakkrør på stedet. Etter samtaler med lokale kjentfolk ser det ut til at området ble ryddet en gang i 1970-årene.

Interessant rundløype mellom Sagdalen og Lørenskog stasjoner

I forbindelse med «Blåløypa» er det satt i gang ett opprustningstiltak som går på oppfrisking av blåmerkene, kloppe/legge tråkksteiner der det er våte partier samt merke opp tilførselsstier. Dette er et tiltak som inngår i Den Norske Turistforening, Oslo og omegns planer for Haneborgåsen – Gjelleråsmarka. Det mangler i 2021 ganske ubetydelig av skilting og en liten bit av gangvei ved Lørenskog Stasjon og SNØ-anlegget for å kunne lede folk inn i Gjelleråsmarka og Haneborgåsen. Dette vil være en fin rundtur fra Mølleparken i Sagdalen, videre langs turveinettet til anlegget SNØ, deretter videre på blåløypa i Haneborgåsen fram til Skjetten og derfra videre ned til Mølleparken ved Sagelva.

Kilder

  • Alf Stefferud
  • Kjell Hauger
  • Helén Moum Østby
  • Steinar Bunæs