Skjettenkollen i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenkeretting)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skjettenkollen i Skedsmo|Skjettenkollen ]]''', også kalt '''Skjettenåsen''', 298 moh., er en topp i det sørvestre hjørnet av [[Skedsmo kommune]], nord for [[Haneborgåsen i Lørenskog|Haneborgåsen]] i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Skjettenkollen har navn etter gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]].
[[Bilde:Skjettenåsen kart.PNG|thumb|400px|Skjettenåsen kartutsnitt fra Lillestrøm kommunes kartportal.]]  
[[Bilde:Skjettenkollen fundamenter Helen Østby 2021.jpg|thumb|400px|Skjettenkollen fundamenter. Foto 21.06.2021 Helén Moum Østby ]]  
[[Bilde:Skjettenkollen satelittfoto 1962.png |thumb|400px|Skjettenkollen satelittfoto fra 1962.]]  


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
'''[[Skjettenkollen i Skedsmo|Skjettenkollen]]''' på 298 moh. ligger i '''Skjettenåsen''' i det sørvestre hjørnet av [[Lillestrøm kommune]], nord for [[Haneborgåsen i Lørenskog|Haneborgåsen]] i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Skjettenkollen har navn etter gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]]. Vedlagte kartutsnitt er hentet fra Lillestrøm kommunes kartportal. Innenfor Lørenskog kommune vises her også en annen topp som kalles Skjettenkollen, rett øst for Steinerud.
[[Kategori:Fjell i Akershus]]
 
== Historie ==
Rundt [[1958]] installerte [[NATO]] et anlegg på toppen, antagelig var dette et forsterkeranlegg for radiolinksystemet mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Materialer til anlegget ble fraktet opp med helikopter både fra Melby Nordre (ref. Ole Melby) og fra Steinbekk/Nystrømjordet (ref. Steinar Bunæs). Fra Steinbekk ble det også bragt opp materialer manuelt, Oddvar Sparby var en av dem som var med på bæringen.
 
== Trigonometrisk punkt ==
Et trigonometrisk punkt var lenge et fast landemerke på toppen. Mye av den omkringliggende skogen måtte da tas ned, noe som ga langt bedre sikt enn i dag (2021). Ut fra bilder fra konstruksjonsarbeidet ser det ut til at punktet kom på plass omtrent samtidig med forsterkeranlegget.
 
I [[1960]] ble det ifølge Grunnboka utskilt en tomt som i dag er i kommunalt eie.
 
== Stedet i dag ==
I dag finnes bare rester etter fjellbolter og en grunnmur på omkring 4 x 4 meter samt noen kloakkrør på stedet. Etter samtaler med lokale kjentfolk ser det ut til at området ble ryddet en gang i [[1970-årene]].
 
<gallery widths=250 heights=250>
AFM.EL.00579.jpg|Skjettenkollen tårn reist i 1958.
AFM.EL.00594.jpg|Det trigonometriske punktet ferdig reist 1958. Oppmålingen krevde frie siktlinjer, dermed var stedet også sikret god utsikt en del år.
AFM.EL.00612.jpg|Helikopter brakte opp materialer fra Nystrømjordet rett ved skytterbanen i Hellaveien.
Kleiva opp mot Skjettenkollen1.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen1. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Kleiva opp mot Skjettenkollen2.JPG|Kleiva opp mot Skjettenkollen2. Foto 2020 Steinar Bunæs.
Skjettenkollen, toppen.JPG|Skjettenkollen, toppen. Foto 2020 Steinar Bunæs.
</gallery>
 
== Gammelt fundament ==
Fundamentrestene ligger sør for bolt etter geometrisk punkt, se foto.
Fundamentstørrelse ca. 4 x 5 meter.
 
<gallery>
Søndre hjørne sett mot nord.JPG|Søndre hjørne sett mot nord.
Søndre hjørne sett mot øst.JPG|Søndre hjørne sett mot øst.
Søndre hjørne sett fra nord.JPG|Søndre hjørne sett fra nord.
Nordre hjørne sett ffra nord.JPG|Nordre hjørne sett fra nord.
Trig. punkt - fundamentet lenger bak.JPG| Bolt etter trigonometrisk punkt - gammelt fundament lenger bak.
Østre hjørne sett mot sørvest.JPG|Østre hjørne sett mot sørvest.
</gallery>
 
 
== Interessant rundløype mellom Sagdalen og Lørenskog stasjoner ==
I forbindelse med «Blåløypa» er det satt i gang ett opprustningstiltak som går på oppfrisking av blåmerkene, kloppe/legge tråkksteiner der det er våte partier samt merke opp tilførselsstier. Dette er et tiltak som inngår i Den Norske Turistforening, Oslo og omegns planer for Haneborgåsen – Gjelleråsmarka. Det mangler i 2021 ganske ubetydelig av skilting og en liten bit av gangvei ved [[Lørenskog stasjon|Lørenskog Stasjon]] og SNØ-anlegget for å kunne lede folk inn i Gjelleråsmarka og Haneborgåsen. Dette vil være en fin rundtur fra Mølleparken i Sagdalen, videre langs turveinettet til anlegget SNØ, deretter videre på blåløypa i Haneborgåsen fram til Skjetten og derfra videre ned til Mølleparken ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]].
 
== Kilder ==
* Alf Stefferud
* Kjell Hauger
* Helén Moum Østby
* Steinar Bunæs
{{bm}}
 
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Åser og høgder]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03

Skjettenåsen kartutsnitt fra Lillestrøm kommunes kartportal.
Skjettenkollen fundamenter. Foto 21.06.2021 Helén Moum Østby
Skjettenkollen satelittfoto fra 1962.

Skjettenkollen på 298 moh. ligger i Skjettenåsen i det sørvestre hjørnet av Lillestrøm kommune, nord for Haneborgåsen i Lørenskog. Skjettenkollen har navn etter gården Skjetten. Vedlagte kartutsnitt er hentet fra Lillestrøm kommunes kartportal. Innenfor Lørenskog kommune vises her også en annen topp som kalles Skjettenkollen, rett øst for Steinerud.

Historie

Rundt 1958 installerte NATO et anlegg på toppen, antagelig var dette et forsterkeranlegg for radiolinksystemet mellom Oslo og Trondheim. Materialer til anlegget ble fraktet opp med helikopter både fra Melby Nordre (ref. Ole Melby) og fra Steinbekk/Nystrømjordet (ref. Steinar Bunæs). Fra Steinbekk ble det også bragt opp materialer manuelt, Oddvar Sparby var en av dem som var med på bæringen.

Trigonometrisk punkt

Et trigonometrisk punkt var lenge et fast landemerke på toppen. Mye av den omkringliggende skogen måtte da tas ned, noe som ga langt bedre sikt enn i dag (2021). Ut fra bilder fra konstruksjonsarbeidet ser det ut til at punktet kom på plass omtrent samtidig med forsterkeranlegget.

I 1960 ble det ifølge Grunnboka utskilt en tomt som i dag er i kommunalt eie.

Stedet i dag

I dag finnes bare rester etter fjellbolter og en grunnmur på omkring 4 x 4 meter samt noen kloakkrør på stedet. Etter samtaler med lokale kjentfolk ser det ut til at området ble ryddet en gang i 1970-årene.

Gammelt fundament

Fundamentrestene ligger sør for bolt etter geometrisk punkt, se foto. Fundamentstørrelse ca. 4 x 5 meter.


Interessant rundløype mellom Sagdalen og Lørenskog stasjoner

I forbindelse med «Blåløypa» er det satt i gang ett opprustningstiltak som går på oppfrisking av blåmerkene, kloppe/legge tråkksteiner der det er våte partier samt merke opp tilførselsstier. Dette er et tiltak som inngår i Den Norske Turistforening, Oslo og omegns planer for Haneborgåsen – Gjelleråsmarka. Det mangler i 2021 ganske ubetydelig av skilting og en liten bit av gangvei ved Lørenskog Stasjon og SNØ-anlegget for å kunne lede folk inn i Gjelleråsmarka og Haneborgåsen. Dette vil være en fin rundtur fra Mølleparken i Sagdalen, videre langs turveinettet til anlegget SNØ, deretter videre på blåløypa i Haneborgåsen fram til Skjetten og derfra videre ned til Mølleparken ved Sagelva.

Kilder

  • Alf Stefferud
  • Kjell Hauger
  • Helén Moum Østby
  • Steinar Bunæs