322 603
redigeringer
→Opprinnelig fiskarar og jegarar
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
=== Opprinnelig fiskarar og jegarar === | === Opprinnelig fiskarar og jegarar === | ||
Grunnen til at ''granlappar'' og ''fjellappar'' betalte ulike typar skatt på 1600-talet var at dei hadde ulike forsørgingsmønster. Granlappane var berre i liten grad reineigarar. Da [[lappfut]]en Karl Unesson gjennomførte ei detaljert gransking av ume- og ångermannalappane (som da utelukkande var skogssamar) i [[1602]], hadde dei to rikaste hushalda 40 reinar, medan medianverdien var 13.<ref name="Gustafsson"> | Grunnen til at ''granlappar'' og ''fjellappar'' betalte ulike typar skatt på 1600-talet var at dei hadde ulike forsørgingsmønster. Granlappane var berre i liten grad reineigarar. Da [[lappfut]]en Karl Unesson gjennomførte ei detaljert gransking av ume- og ångermannalappane (som da utelukkande var skogssamar) i [[1602]], hadde dei to rikaste hushalda 40 reinar, medan medianverdien var 13.<ref name="Gustafsson">Gustafsson, Gustaf: «Ångermanlands lappmark». ''Ångermanland''. Utg. Ångermanlands Hembygdsförbund. Nr. 14. 1979.</ref> | ||
I 1670-åra erklærte Samuel Rheen at granlappane i [[Jokkmokk]] levde hovudsaklig av fisk og vilt. Nicolaus Lundius, som skildra forholda i [[Ume lappmark]] kring same tida, bidrog med opplysninga at granlappane ikkje var så rike som fjellappane. Granlappane hadde | I 1670-åra erklærte Samuel Rheen at granlappane i [[Jokkmokk]] levde hovudsaklig av fisk og vilt. Nicolaus Lundius, som skildra forholda i [[Ume lappmark]] kring same tida, bidrog med opplysninga at granlappane ikkje var så rike som fjellappane. Granlappane hadde | ||