Skogssamar: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 140: Linje 140:
Ein skogssamisk leir som ikkje er i bruk lenger går ganske fort tilbake til naturen. I dag kan vi særlig finne [[åre|årer]] &mdash; den steinlagte eldstaden i kåta. Gamle reinvollar kan stundom attkjennast som velgjødsla og grøne flater i skogen eller på ei hogstflate. Einkvan gongen finn vi restar av hagar, kåter og buer. I gamle furuer kan vi finne innhogde feste for å binde reinar, eller innslegne pinnar som oppheng for mjølkekara.<ref name="Aronsson"/>  
Ein skogssamisk leir som ikkje er i bruk lenger går ganske fort tilbake til naturen. I dag kan vi særlig finne [[åre|årer]] &mdash; den steinlagte eldstaden i kåta. Gamle reinvollar kan stundom attkjennast som velgjødsla og grøne flater i skogen eller på ei hogstflate. Einkvan gongen finn vi restar av hagar, kåter og buer. I gamle furuer kan vi finne innhogde feste for å binde reinar, eller innslegne pinnar som oppheng for mjølkekara.<ref name="Aronsson"/>  


Eit typisk skogssamisk kulturspor er spor av [[samisk barktak]] i gamle [[furu]]tre. Slike spor har vorte funne frå [[Könkämäälven]] i nord til [[Umeälven]] i sør. [[Bark]]en vart bruka dels som mat, dels som pakkemateriale for å bevara [[sener]] mjuke.<ref>{{Tidskriftsref |författare=Östlund, Lars, Bergman, Ingela & Zackrisson, Olle |rubrik=Bark – nyttigt och gott! |url=http://www.fof.se/tidning/2007/5/bark-nyttigt-och-gott |år=2007|tidskrift=Forskning & Framsteg |nummer=5|hämtdatum=18 oktober 2009}}</ref>
Eit typisk skogssamisk kulturspor er spor av [[samisk barktak]] i gamle [[furu]]tre. Slike spor har vorte funne frå [[Könkämäälven]] i nord til [[Umeälven]] i sør. [[Bark]]en vart bruka dels som mat, dels som pakkemateriale for å bevara [[sener]] mjuke.<ref>Östlund, Lars, Bergman, Ingela & Zackrisson, Olle: «[http://www.fof.se/tidning/2007/5/bark-nyttigt-och-gott Bark – nyttigt och gott!]». ''Forskning & Framsteg''. Nr. 5. 2007.</ref>


=== Bevarte miljø ===
=== Bevarte miljø ===