Skribenter
95 752
redigeringer
→Historie
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager. | Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager. | ||
Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet. | Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet. | ||
Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]]. | Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]]. | ||