8
redigeringer
→Navnet: Endring utført av Skramnes
(→Navnet: Endring utført av Skramnes) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Navnet ''Skramnes'' kommer av det gammelnorske ordet ''Skràma'' som betyr " å lyse". Dette kan ha vært navnet på Skalpebekken som renner forbi eiendommen. I vikingtiden var vannstanden i Drammensfjorden ca 15 meter høyere enn i dag, og det dannet seg en innsjø som strekte seg fra Hokksund til Ryggkollen. Skramnes lå som et nes ut i denne innsjøen som på dette stedet kunne "lyse". En annen tolkning kan være at ''skràma'' betyr en skramme eller rift. Berggrunnen består av lagdelt kalkstein. Denne forvitrer lett og det dannes striper. Dette kan være opphavet til navnet. | |||
==Opprinnelse og forhistorie== | ==Opprinnelse og forhistorie== | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
Skramnes er den eneste gården i Nedre Eiker med sikre gravminner. Gravskikkene endret seg omkring Kristi fødsel. Tidligere var begravelsesskikkene enkle - de døde ble brent og begravet under flatmark. Etter Kristi fødsel kom det en endring. Nå ble det vanligere med fellesgraver - et gravfelt. Gravfeltet ble plassert i nærheten av gården, men ikke på den dyrka marka. Gravhaugene på Skramnes er et godt eksempel. Her ligger gravfeltet på en høyde - Skramneshaugen - ca 200 m øst for gården. På selve haugen er det registrert fire gravhauger - såkalte rundhauger. (Rett ved er det en femte gravhaug, men denne er usikker.) Registreringen er utført i 1965 av Elizabeth Skjelsvik og Arne Emil Christensen med hjelp fra studenter - alle fra Universitetets oldsaksamling. | |||
===Middelalderen (1050-1500)=== | ===Middelalderen (1050-1500)=== | ||
Gården er ikke nevnt i dokumenter i [[Diplomatarium Norvegicum]] (jfr. [[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]).<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS95127%4021680=on Rygh, bind 5, s.300]</ref> | Gården er ikke nevnt i dokumenter i [[Diplomatarium Norvegicum]] (jfr. [[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]).<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS95127%4021680=on Rygh, bind 5, s.300]</ref> | ||
| Linje 58: | Linje 62: | ||
De to samme oppsitterne er også oppført i sogneprestenes manntall fra 1665, og da var Peder 44 år gammel, mens Børger var 34. Dessuten ble en 14 år gammel tjenestedreng som het Anders innført i manntallet. Det gjorde også husmannen Annon, som var 50 år gammel og bodde i [[Portåsen (Nedre Eiker)|Portåsen]], som på denne tiden var et underbruk av Skramnes.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120094RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 172-173]</ref> | De to samme oppsitterne er også oppført i sogneprestenes manntall fra 1665, og da var Peder 44 år gammel, mens Børger var 34. Dessuten ble en 14 år gammel tjenestedreng som het Anders innført i manntallet. Det gjorde også husmannen Annon, som var 50 år gammel og bodde i [[Portåsen (Nedre Eiker)|Portåsen]], som på denne tiden var et underbruk av Skramnes.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120094RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 172-173]</ref> | ||
I 1672 ble Skramnes tatt i bruk som som [[Leksikon:Enkesete|enkesete]] for enkene etter sognepresten i [[Eiker prestegjeld]]. Da måtte Peder og Børger fraflytte gården og overlate den til Margrete Jørgensdatter, som var enke etter [[Laurits Jørgensen (n.1627-1670)||Hr. Laurits Jørgensen]], som er nevnt som prest på Eiker mellom 1627 og 1670. Ved fogdens skattemanntall fra [[1680]] står det at gården besittes av Preste Enken.<ref>[Kjeldearkiv:Skattemanntall 1680: Oppsittere, eiere, landskyld og skatt for gårdene i Eiker fogderi Eiker fogderi: Skattemanntall 1680. Avskrift ved Eiker Historielags historiske gruppe]</ref> Få år seinere døde presteenken, og da flytter [[Peder Anderssøn (1621-1700)|Peder Anderssøn]], som i mellomtiden hadde bodd på gården [[Viken (Nedre Eiker)|Viken]], tilbake til Skramnes.<ref>Opplysninger fra Jan Fredrik Lysaker Engedahl</ref> Han døde der våren 1700 og skal da ha vært 79 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670195 SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1 /1, 1683-1704: Begravelse 21/3-1700: ''«Peder Andersøn Schramnæs i hans alders 80 aar ringere 9 maaneder og 3 uger»''</ref> | I 1672 ble Skramnes tatt i bruk som som [[Leksikon:Enkesete|enkesete]] for enkene etter sognepresten i [[Eiker prestegjeld]]. Da måtte Peder og Børger fraflytte gården og overlate den til Margrete Jørgensdatter, som var enke etter [[Laurits Jørgensen (n.1627-1670)|<nowiki>|Hr. Laurits Jørgensen</nowiki>]], som er nevnt som prest på Eiker mellom 1627 og 1670. Ved fogdens skattemanntall fra [[1680]] står det at gården besittes av Preste Enken.<ref>[Kjeldearkiv:Skattemanntall 1680: Oppsittere, eiere, landskyld og skatt for gårdene i Eiker fogderi Eiker fogderi: Skattemanntall 1680. Avskrift ved Eiker Historielags historiske gruppe]</ref> Få år seinere døde presteenken, og da flytter [[Peder Anderssøn (1621-1700)|Peder Anderssøn]], som i mellomtiden hadde bodd på gården [[Viken (Nedre Eiker)|Viken]], tilbake til Skramnes.<ref>Opplysninger fra Jan Fredrik Lysaker Engedahl</ref> Han døde der våren 1700 og skal da ha vært 79 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670195 SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1 /1, 1683-1704: Begravelse 21/3-1700: ''«Peder Andersøn Schramnæs i hans alders 80 aar ringere 9 maaneder og 3 uger»''</ref> | ||
Skramnes ble imidlertid på nytt sete for presteenken i 1705. Det var Else Larsdatter, som var enke etter [[Diderik Theodoricius Bang (1641–1704)|Hr. Didrich Bang]]. | Skramnes ble imidlertid på nytt sete for presteenken i 1705. Det var Else Larsdatter, som var enke etter [[Diderik Theodoricius Bang (1641–1704)|Hr. Didrich Bang]]. | ||
| Linje 79: | Linje 83: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||