Skramnes (Nedre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skramnes
Skramnes sør.jpg
Foto: Hanne Lysaker Næss (2000).
Sted: Nedre Eiker
Sokn: Mjøndalen
Fylke: Buskerud
Kommune: Drammen
Gnr.: 224 (24 i Nedre Eiker)
Postnummer: 3050 Mjøndalen

Skramnes er en matrikkelgård (gnr. 224) ved tettstedet Mjøndalen, Nedre Eiker i Drammen kommune. Før kommunesammenslåinga 1. januar 2020 lå gården i Nedre Eiker kommune.

Se også: Navnegårder på Eiker.

Navnet

Navnet Skramnes kommer av det gammelnorske ordet Skràma som betyr " å lyse". Dette kan ha vært navnet på Skalpebekken som renner forbi eiendommen. I vikingtiden var vannstanden i Drammensfjorden ca 15 meter høyere enn i dag, og det dannet seg en innsjø som strakte seg fra Hokksund til Ryggkollen. Skramnes lå som et nes ut i denne innsjøen som på dette stedet kunne "lyse". En annen tolkning kan være at skràma betyr en skramme eller rift. Berggrunnen består av lagdelt kalkstein. Denne forvitrer lett og det dannes striper. Dette kan være opphavet til navnet.

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Skramnes er den eneste gården i Nedre Eiker med sikre gravminner. Gravskikkene endret seg omkring Kristi fødsel. Tidligere var begravelsesskikkene enkle - de døde ble brent og begravet under flatmark. Etter Kristi fødsel kom det en endring. Nå ble det vanligere med fellesgraver - et gravfelt. Gravfeltet ble plassert i nærheten av gården, men ikke på den dyrka marka. Gravhaugene på Skramnes er et godt eksempel. Her ligger gravfeltet på en høyde - Skramneshaugen - ca 200 m øst for gården. På selve haugen er det registrert fire gravhauger - såkalte rundhauger. (Rett ved er det en femte gravhaug, men denne er usikker.) Registreringen er utført i 1965 av Elizabeth Skjelsvik og Arne Emil Christensen med hjelp fra studenter - alle fra Universitetets oldsaksamling.

Middelalderen (1050-1500)

Gården er ikke nevnt i dokumenter i Diplomatarium Norvegicum (jfr. Oluf Rygh: Norske Gaardnavne).[1]

Tidlig nytid (1500-1650)

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 1 skippund eller 6 riksdaler
Gammel matrikkel MN 150 Schramness med skyld 1 skippund tunge
Matrikkel 1838 MN 30 Skramnæs med skyld 6 riksdaler 2 ort 7 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.24 med skyld 9 mark 20 øre fordelt på to bruksnummer
Areal og antall bruk 2009

I Oslo og Hamar bispedømmers jordebok fra 1575 er Skramnes oppført med landskyld på 1 skippund malt under «Prestebollennss Rennte Och Jndkumst - Bragernness Lhenn - Egger - Hogs sogenn».[2] Også i matrikkelen fra 1647 hadde gården en landskyld på 1 skippund malt, som tilhørte Haug prestebol. Oppsitter var «Enchen Skramnes».[3]

I landkommisjonen 1661 er Peder och Borger oppført som brukere, og gården hadde «schauff til brende och Gierdefang, och iche Videre»[4] De var altså leilendinger under Haug prestebol.

De to samme oppsitterne er også oppført i sogneprestenes manntall fra 1665, og da var Peder 44 år gammel, mens Børger var 34. Dessuten ble en 14 år gammel tjenestedreng som het Anders innført i manntallet. Det gjorde også husmannen Annon, som var 50 år gammel og bodde i Portåsen, som på denne tiden var et underbruk av Skramnes.[5]

Presteenkesete (1672-1845)

I 1672 ble Skramnes tatt i bruk som som enkesete for enkene etter sognepresten i Eiker prestegjeld. Da måtte Peder og Børger fraflytte gården og overlate den til Margrete Jørgensdatter, som var enke etter Hr. Laurits Jørgensen, som er nevnt som prest på Eiker mellom 1627 og 1670. Ved fogdens skattemanntall fra 1680 står det at gården besittes av Preste Enken.[6] Få år seinere døde presteenken, og da flytter Peder Anderssøn, som i mellomtiden hadde bodd på gården Viken, tilbake til Skramnes.[7] Han døde der våren 1700 og skal da ha vært 79 år gammel.[8]

Skramnes ble imidlertid på nytt sete for presteenken i 1705. Det var Else Larsdatter, som var enke etter Hr. Didrich Bang.

I 1723 var det også presteenken på Eiker som bodde på Skramnes. Gården hadde fortsatt skog til husbruk og dessuten seter, samt «Drif Laxe Fiske til huusfornødenhed» Det ble sådd 7 tønner havre og 1 tønne blandkorn og dessuten avlet 18 lass med høy. Gården hadde to hester, åtte storfe og fire sauer. Navnet på presteenken er ikke oppgitt, men det må ha vært Annechen Winther, enke etter sogneprest Niels Christophersen Hoen, som døde i 1720. Da hun selv døde i 1738, hadde hun ni barn som er oppført som arvinger.[9]

I manntallet for ekstraskatten i 1765 er Børger Clausen oppført som oppsitter på Skramnes. Han bodde der sammen med hustruen Kirsten Sørrensdatter, en tjenestedreng og en tjenestepike. Dessuten bodde husmannsenken Sigri Andersdatter under gården.[10]

Den neste presteenka vi med sikkerhet vet bodde på Skramnes var enka etter prost Lorentz Schnitler (1724–1778) – Anne Dorothea Krog Schnitler (1726–1814). I folketellingen 1801 er hun oppført som «Huusmoder – Afgl. Provst Schnitlers enke, der lever av sin pension og formue». Hun bor sammen med sitt barnebarn Elisabeth Catrine Dorothea Funch Tostensen som i 1801 er 21 år gammel. I tillegg er oppgitt et fosterbarn – Anne Dorothea Krog Budde 14 år.[11]

Jens Paludan (1769-1830) var sogneprest på Eiker fra 1820 og fram til han døde i 1830. Han kjente sognet siden han hadde fungert som sogneprest også i 17/18. Han var gift med Dorthea Cathrine Hertzberg. Etter mannens død, bodde hun de siste leveårene på Skramnes. Hun døde 15. september 1842.

I 1845 kom en ny lov om Salg av Enkesæderne. Der ble det bestemt at enkeseter skulle selges og at inntektene skulle legges til et pensjonsfond for geistlige enker. I 1866 kom et tillegg om at salgssummene for de enkesetegårdene som var solgt eller ville bli solgt, skulle legges til et eget byggefond under Opplysningsvesenets fond.

Nyere historie

Deling av gården fra omkring 1800

I matrikkelen fra 1838 er gården oppgitt med matrikkelnummer 30 - Skramnæs - og en landskyld på 6 riksdaler 2 ort og 7 skilling, med løpenummer fra 94. Dette var Eikers presteenkesete.[12]

Bruksnummer i 1887-matrikkelen


Referanser

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Skramnes (Nedre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!