323 355
redigeringer
(kategorisplitting) |
(lenkeretting) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Skredshol under Bjelkeslekta == | == Skredshol under Bjelkeslekta == | ||
Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset. | Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset. | ||
<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> | <ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> | ||
redigeringer