29 014
redigeringer
lenke
(korr) |
(lenke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i [[Vardal]] og [[Østre Toten]]. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> | I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i [[Vardal]] og [[Østre Toten]]. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> | ||
På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til. | På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Hansen Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til. | ||
== Sjøleiegard == | == Sjøleiegard == | ||