276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→Materiell og driftsopplegg: lenke til KiMs) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Lena fra kornsilo.jpg|Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på [[Toten kornsilo]]. Postkort utlånt av Knut Borg.}} | ||
'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene [[Vestre Toten|Vestre]] og [[Østre Toten]], strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og [[Lena]], [[Bøverbru]] og [[Kolbu]], i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene. | '''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene [[Vestre Toten|Vestre]] og [[Østre Toten]], strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og [[Lena]], [[Bøverbru]] og [[Kolbu]], i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Stasjoner og holdeplasser == | == Stasjoner og holdeplasser == | ||
{{ | {{Thumb|Skreia stasjon Østre Toten 2012.jpg|Endestasjonen Skreia, 160,7 meter over havet.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon|Lunner]], [[Hakadal stasjon|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk. | I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon|Lunner]], [[Hakadal stasjon|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk. | ||
* [[Reinsvoll stasjon]] | * [[Reinsvoll stasjon]] | ||
* [[Flaten holdeplass]] (1929-47) | * [[Flaten holdeplass (Vestre Toten)|Flaten holdeplass]] (1929-47) | ||
* [[Bøverbru stasjon]] | * [[Bøverbru stasjon]] | ||
* [[Narum holdeplass]] (1929-63) | * [[Narum holdeplass]] (1929-63) | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Materiell og driftsopplegg == | == Materiell og driftsopplegg == | ||
{{ | {{Thumb|Lena stasjon 2007.jpg|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)|Jernbanegata]].|Mahlum (2007)}} | ||
{{ | {{Thumb|Kraby stasjon 2007.jpg|Den fint bevarte [[Kraby stasjon]].|Jensens (2007)}} | ||
Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor). | Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor). | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Banen i dag: bruk og bevaring == | == Banen i dag: bruk og bevaring == | ||
{{thumb|Lena stasjon damplok 1967.jpg|Damplokomotiv ved Lena stasjon i 1967. Bak ses Toten kornsilo, en del av Felleskjøpets anlegg. Felleskjøpet var en viktig bruker av banen.|Hans Petter Grøner/Akershusmuseet}} | |||
Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum. | Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum. | ||
På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata]]. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. Hovedbygningen har også blitt brukt som taxisentral for Østre Toten taxi, i tillegg til at noen av rommene i andre etasje har | På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata]]. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. Hovedbygningen har også blitt brukt som taxisentral for Østre Toten taxi, i tillegg til at noen av rommene i andre etasje har husa asylsøkere. | ||
Den store stasjonen på Skreia, endestasjonen, er et eget anlegg med hovedbygning, uthus, godshus og lokomotivstall og vognremisse/lagerbygning. Disse bygningene står på bevaringslista til NSB og Riksantikvaren. I 2000-åra ble stasjonsområdet bygd ut med omsorgsboliger og helsesenter, noe som førte til at en del spor ble fjerna. I hovedbygningen drives det i dag næringsvirksomhet. | Den store stasjonen på Skreia, endestasjonen, er et eget anlegg med hovedbygning, uthus, godshus og lokomotivstall og vognremisse/lagerbygning. Disse bygningene står på bevaringslista til NSB og Riksantikvaren. I 2000-åra ble stasjonsområdet bygd ut med omsorgsboliger og helsesenter, noe som førte til at en del spor ble fjerna. I hovedbygningen drives det i dag næringsvirksomhet. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{ | {{Thumb|Samhold Skreiabanen 1977.jpg|Faksmilie fra Samhold, 12. november 1977. Paul Aas ønska ikke at banen skulle legges ned. Utklippet er fra [[Østre Toten folkebibliotek]]s klippsamling om Skreiabanen.}} | ||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | *Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | ||
*[http://www.oa.no/nyheter/article796219.ece OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».] | *[http://www.oa.no/nyheter/article796219.ece OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».] | ||
*''[[Samhold (avis)|Samhold]]'', 12. november 1977: «Vil beholde banen». | *''[[Samhold (avis)|Samhold]]'', 12. november 1977: «Vil beholde banen». | ||
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | *[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».] | |||
[[Kategori:Skreiabanen| ]] | [[Kategori:Skreiabanen| ]] | ||
| Linje 55: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Opphør i 1987]] | [[Kategori:Opphør i 1987]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||