Skreiabanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.

Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.

Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune.

Stasjoner og holdeplasser

Endestasjonen Skreia, 160,7 meter over havet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av Paul Armin Due. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på Eina, Lunner, Hakadal med flere. Lena ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk.

Materiell og driftsopplegg

Lena stasjon, som har gitt navn til Jernbanegata.
Foto: Mahlum (2007)
Den fint bevarte Kraby stasjon.
Foto: Jensens (2007)

Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor).

På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963.

Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde Felleskjøpet et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte Paul Aas hos Peter Aas A/S på Skreia at firmaet var linjas største kunde, fordi de sendte potetchips med jernbane til flere større byer.

På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987.

Banen i dag: bruk og bevaring

Damplokomotiv ved Lena stasjon i 1967. Bak ses Toten kornsilo, en del av Felleskjøpets anlegg. Felleskjøpet var en viktig bruker av banen.
Foto: Hans Petter Grøner/Akershusmuseet

Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.

På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i Rådhusgata. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. Hovedbygningen har også blitt brukt som taxisentral for Østre Toten taxi, i tillegg til at noen av rommene i andre etasje har husa asylsøkere.

Den store stasjonen på Skreia, endestasjonen, er et eget anlegg med hovedbygning, uthus, godshus og lokomotivstall og vognremisse/lagerbygning. Disse bygningene står på bevaringslista til NSB og Riksantikvaren. I 2000-åra ble stasjonsområdet bygd ut med omsorgsboliger og helsesenter, noe som førte til at en del spor ble fjerna. I hovedbygningen drives det i dag næringsvirksomhet.

Kilder og litteratur

Faksmilie fra Samhold, 12. november 1977. Paul Aas ønska ikke at banen skulle legges ned. Utklippet er fra Østre Toten folkebiblioteks klippsamling om Skreiabanen.