Veiledere, Administratorer
173 299
redigeringer
→Materiell og driftsopplegg: at det ikke gikk direktetog til Oslo
Ingen redigeringsforklaring |
(→Materiell og driftsopplegg: at det ikke gikk direktetog til Oslo) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor). | Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor). | ||
På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. | På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963. | ||
Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte ledelsen i Peter Aas A/S på Skreia at de var linjas største kunde, fordi de sendte potetchips med jernbane til flere større byer. | Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte ledelsen i Peter Aas A/S på Skreia at de var linjas største kunde, fordi de sendte potetchips med jernbane til flere større byer. | ||