Skule Bårdsson: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  2. jan. 2013
m
ingen redigeringsforklaring
m (korr)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Frå sommaren 1217 hadde han full styringsmakt i ein tredel av Noreg og [[skattland]]a.  I 1237 fikk han den europeiske adelstittelen hertug. Dette kan sjåast som ei stadfesting av noko som lenge hadde vore ei realitet; i eit brev til den engelske kongen frå [[1222]] kallar han seg ''dux totius Norwegie'', «hertug over hele Norge»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16096&s=n&str= DN XIX, nr. 140]</ref>. Semja mellom jarl og konge blei stadfesta året etter, og i [[1219]] blei dottera Margrete trulova med kongen. Dei gifta seg [[1225]]. Fram til vinteren [[1220]]/[[1221]] var Skule riksstyrar for den umyndige Håkon. I 1218 forhandla han fram forlik mellom [[baglere|baglane]] og [[birkebeinerne|birkebeinane]], og han nedkjempa fleire opprørsflokkar på [[Austlandet]] fram mot mot midten av 1220-åra. Han var og aktiv i utanrikspolitikk, særleg overfor [[Island]], [[England]] og [[pavestolen]].
Frå sommaren 1217 hadde han full styringsmakt i ein tredel av Noreg og [[skattland]]a.  I 1237 fikk han den europeiske adelstittelen hertug. Dette kan sjåast som ei stadfesting av noko som lenge hadde vore ei realitet; i eit brev til den engelske kongen frå [[1222]] kallar han seg ''dux totius Norwegie'', «hertug over hele Norge»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16096&s=n&str= DN XIX, nr. 140]</ref>. Semja mellom jarl og konge blei stadfesta året etter, og i [[1219]] blei dottera Margrete trulova med kongen. Dei gifta seg [[1225]]. Fram til vinteren [[1220]]/[[1221]] var Skule riksstyrar for den umyndige Håkon. I 1218 forhandla han fram forlik mellom [[baglere|baglane]] og [[birkebeinerne|birkebeinane]], og han nedkjempa fleire opprørsflokkar på [[Austlandet]] fram mot mot midten av 1220-åra. Han var og aktiv i utanrikspolitikk, særleg overfor [[Island]], [[England]] og [[pavestolen]].


Trass truskapsed og allianse gjennom ekteskap kom det konfliktar mellom Skule og kong Håkon, særlig frå midten av 1220-åra. ''Håkon Håkonssons soge'' skulder gjerne på anonyme tredjemenn, men det var nok og meir direkte konflikt. Soga  blri skriven for Håkons son og Skule jarls dotterson Magnus Lagabøte, og forfattaren tok nok omsyn til dette og flytta skulda over til anonyme personar. Konfliktane blei verre i 1230-åra. Eit forlik erkebiskopen og biskopane fekk i stand i Bergen i [[1233]]<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15&s=n&str= DN I, nr. 15]</ref> betra litt på forhaldet, men det blei aldri heilt bra mellom konge og jarl. Skule styrde heile tida, utan omsyn til konfliktar, ein tredel av landet. Til tider hadde han det meste som sysler på ulike stader, til tider som eit samanhengande område. Frå han fekk hertugnamn i 1237 hadde han ein tredel av syslene på ulike stader.  
Trass truskapsed og allianse gjennom ekteskap kom det konfliktar mellom Skule og kong Håkon, særlig frå midten av 1220-åra. ''Håkon Håkonssons soge'' skulder gjerne på anonyme tredjemenn, men det var nok og meir direkte konflikt. Soga  blei skriven for Håkons son og Skule jarls dotterson Magnus Lagabøte, og forfattaren tok nok omsyn til dette og flytta skulda over til anonyme personar. Konfliktane blei verre i 1230-åra. Eit forlik erkebiskopen og biskopane fekk i stand i Bergen i [[1233]]<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15&s=n&str= DN I, nr. 15]</ref> betra litt på forhaldet, men det blei aldri heilt bra mellom konge og jarl. Skule styrde heile tida, utan omsyn til konfliktar, ein tredel av landet. Til tider hadde han det meste som sysler på ulike stader, til tider som eit samanhengande område. Frå han fekk hertugnamn i 1237 hadde han ein tredel av syslene på ulike stader.  


[[6. november]] [[1239]] tok han kongsnamn på [[Øyrating]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=703&s=n&str=skule RN I, nr. 701]</ref>, og var i åpent opprør mot kongen. Han tok kontroll over [[Trøndelag]], og drog så mot Austlandet. Der vann han først [[slaget ved Låke]] ved [[Nannestad]] vinteren 1240, men blei overvunne av kong Håkon i [[slaget om Oslo]] våre 1240. Han kom seg unna med nokre av sine menn, dei såkalde [[vårbelger|vårbelgane]], og drog til [[Elgeseter kloster]] i [[Nidaros]]. Håkon satte klosteret i brann, og SKule blei hogd ned med sine næraste menn<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=708&s=n&str=skule RN 1, nr. 706]</ref>. Han blei gravlagd i [[Nidarosdomen|Kristkyrkja]] i Nidaros.
[[6. november]] [[1239]] tok han kongsnamn på [[Øyrating]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=703&s=n&str=skule RN I, nr. 701]</ref>, og var i åpent opprør mot kongen. Han tok kontroll over [[Trøndelag]], og drog så mot Austlandet. Der vann han først [[slaget ved Låke]] ved [[Nannestad]] vinteren 1240, men blei overvunne av kong Håkon i [[slaget om Oslo]] våre 1240. Han kom seg unna med nokre av sine menn, dei såkalde [[vårbelger|vårbelgane]], og drog til [[Elgeseter kloster]] i [[Nidaros]]. Håkon satte klosteret i brann, og SKule blei hogd ned med sine næraste menn<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=708&s=n&str=skule RN 1, nr. 706]</ref>. Han blei gravlagd i [[Nidarosdomen|Kristkyrkja]] i Nidaros.