29 014
redigeringer
retta lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(retta lenke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>'''[[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til [[Hauger (Lørenskog)|Søndre Hauger]] og i øst og sør til [[Våler (Lørenskog)|Våler]]. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved [[Skulerudtjern]] er det også grense mot [[Losby (Lørenskog)|Losby]]s skog. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til [[Hauger (Lørenskog)|Søndre Hauger]] og i øst og sør til [[Våler (Lørenskog)|Våler]]. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved [[Skulerudtjern]] er det også grense mot [[Losby (Lørenskog)|Losby]]s skog. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Navnet var opprinnelig ''Skúlaruð'', eller Skules rydning. Gammel uttale er ''skú`łerú''. Samme navn, og med identisk uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i [[Skullerud (gård i Aker)|Aker]] og [[Skulerud (Østre Toten)|Østre Toten]]. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen [[middelalder]]. I [[senmiddelalderen]] lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest [[1593]]. Gården var i bondeeie på begynnelsen av [[1600-tallet]], og hadde kanskje vært det lenge. </onlyinclude> Eierforholdene skiftet mye, og en periode satt det selveiere på gården, men fra [[1749]] var det lenge borgere, embetsmenn og proprietærer som eide den. Fra [[1853]] var det igjen selveiere på Skulerud, men det meste av skogen ble solgt til Losbys eiere tre år etter. På Skulerud står [[Skulerudstua]], som sannsynligvis er den eldste bygningen i Lørenskog når [[Lørenskog kirke]] holdes utenfor. De første lokalene til [[Lørenskog | <onlyinclude>Navnet var opprinnelig ''Skúlaruð'', eller Skules rydning. Gammel uttale er ''skú`łerú''. Samme navn, og med identisk uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i [[Skullerud (gård i Aker)|Aker]] og [[Skulerud (Østre Toten)|Østre Toten]]. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen [[middelalder]]. I [[senmiddelalderen]] lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest [[1593]]. Gården var i bondeeie på begynnelsen av [[1600-tallet]], og hadde kanskje vært det lenge. </onlyinclude> Eierforholdene skiftet mye, og en periode satt det selveiere på gården, men fra [[1749]] var det lenge borgere, embetsmenn og proprietærer som eide den. Fra [[1853]] var det igjen selveiere på Skulerud, men det meste av skogen ble solgt til Losbys eiere tre år etter. På Skulerud står [[Skulerudstua]], som sannsynligvis er den eldste bygningen i Lørenskog når [[Lørenskog kirke]] holdes utenfor. De første lokalene til [[Lørenskog sparebank]] var også på Skulerud etter at banken ble etablert i [[1859]]. Lørenskog kommune kjøpte eiendommen i [[1974]]. | ||
Våningshusets eldste del, det nordre (stua) og midtre partiet antas å være oppført omkring 1669 etter at gårdens tidligere hus gikk tapt i brann. En rekke steder hevdes det at den søndre delen skal være fra 1770. Imidlertid er det intet ved bygningens beskaffenhet som underbygger denne påstanden. Denne delen er bygget med en lafteteknikk som ikke var i vanlig bruk før midten av 1800-tallet. Andre bygningsdetaljer som paneler, dører og vinduer peker også mot at huset er blitt tilbygd og modernisert rundt 3. fjerdepart av 1800-tallet. Det er nærliggende å gjette at tilbygget ble oppført etter at gården ble selveierbruk i 1853. | Våningshusets eldste del, det nordre (stua) og midtre partiet antas å være oppført omkring 1669 etter at gårdens tidligere hus gikk tapt i brann. En rekke steder hevdes det at den søndre delen skal være fra 1770. Imidlertid er det intet ved bygningens beskaffenhet som underbygger denne påstanden. Denne delen er bygget med en lafteteknikk som ikke var i vanlig bruk før midten av 1800-tallet. Andre bygningsdetaljer som paneler, dører og vinduer peker også mot at huset er blitt tilbygd og modernisert rundt 3. fjerdepart av 1800-tallet. Det er nærliggende å gjette at tilbygget ble oppført etter at gården ble selveierbruk i 1853. | ||