Skribenter
94 695
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}} | |||
{{thumb|Vaggestein øvre.jpg|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]].|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]|1959}} | |||
'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom. | '''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom. | ||
Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye, | Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-tallet. Denne driftsformen også i innmark ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra. | ||
intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra. | |||
Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. | Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. | ||
Store mengder av de opprinnelige slåttemarka i Norge har gått tapt de siste 50 årene og de resterende områdene har mange steder blitt forringet. Denne naturtypen regnes derfor som en kritisk truet naturtype. | |||
Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel. | Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel. |