Slåttemark: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye, | Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye, | ||
intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra. | intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra. | ||
Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet. | |||
Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel. | Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel. | ||
Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:48
Slåttemark et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.
Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter andre verdenskrig da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.
Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet.
Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.
Kilder
- Slåttemark i Artsdatabanken