Slåttemark

Slåttemark et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13) rundt 1930
Høyonn på Øvre Vaggestein i Maridalen.
Foto: Einar Linderud/Oslo Museum (1959).

Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter andre verdenskrig da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.

Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet.

Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.

Kilder