Veiledere
3 417
redigeringer
Ferdig om hendelsene
(Mer hendelser) |
(Ferdig om hendelsene) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Hendelsene== | ==Hendelsene== | ||
Vinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for kongedømmet på vegne av sin lille sønn [[Magnus Erlingsson]], i [[Tønsberg]]. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl på vegne av kongsemnet [[Sigurd markusfostre]]. I begynnelsen av | Vinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for kongedømmet på vegne av sin lille sønn [[Magnus Erlingsson]], i [[Tønsberg]]. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl på vegne av kongsemnet [[Sigurd markusfostre]]. I begynnelsen av fasten fikk Erling melding om at jarlen ville gå mot ham, og derfor hadde han speidere ute. [[19. februar]] fikk han melding om at Sigurd og hans menn var «oppe på Re». Re er et gammelt navn bygdenavn som siden har blitt erstattet av Ramnes. Kanskje kan Re også ha vært navn på en gård. Samme kveld tok Erling ut av Tønsberg med en hær på 1300 mann, der det var to mann på hvert skjold og hver hest. | ||
Etter at Erling hadde lagt i vei med mennene sine, kom speidere dem i møte. Heimskringla følger Fagrskinna i de aller fleste detaljer, men på dette punktet er det avvik. Mens Fagrskinna forteller at Sigurd jarl og hans 500 mann var «a Dinnduxstaðum», beretter Heimskringla at de var «på Re, på en gård som heter [[Ramnes (Re)|Ramnes]]» («á Ré, á þeim bœ er Rafnnes heitir»). | Etter at Erling hadde lagt i vei med mennene sine, kom speidere dem i møte. Heimskringla følger Fagrskinna i de aller fleste detaljer, men på dette punktet er det avvik. Mens Fagrskinna forteller at Sigurd jarl og hans 500 mann var «a Dinnduxstaðum», beretter Heimskringla at de var «på Re, på en gård som heter [[Ramnes (Re)|Ramnes]]» («á Ré, á þeim bœ er Rafnnes heitir»). Denne uenigheten mellom Fagrskinna og Heimskringla er viktig med hensyn til identifiseringa av stedet hvor Erling og Sigurd møtte hverandre. | ||
Da Erling fortalte mennene sine om hva speiderne hadde fortalt, ønsket mange å kringsette husene og angripe umiddelbart. Dette ville ikke Erling gå med på, fordi han mente det var lite ærefullt å angripe i ly av mørket. Erling og mennene hans ventet derfor på dagslyset. Da dagslyset kom, ble Sigurd jarl klar over hva som var i ferd med å skje. Erling og Sigurd organiserte da mennene sine på hver si side av ei lita elv. | |||
Da jarlsmennene gikk imot Erlings menn, ville Erling at mennene hans skulle synge Fadervår og Kyrie eleison, og be om at den parten måtte vinne, som hadde retten på si side. Dette var et utvilsomt et psykologisk grep for å styrke samholdet og kampviljen blant mennene, kanskje også for å svekke samholdet og kampviljen hos de undertallige jarlsmennene. Fagrskinna forteller da også at 300 av Sigurd jarls menn nå rømte. I Heimskringla hevdes det imidlertid at 300 av Erlings menn rømte. Sannsynligvis er dette en lapsus i Heimskringla, da Fagrskinnas beretning ikke bare er mer logisk, men også [[primærkilde]] i sammenhengen. | |||
Nå brøt kampen løs. Fagrskinna og Heimskringla er enige om at det først var spydkasting, og at det deretter ble gått løs med hoggvåpen. Det ble bare en kort kamp før de fleste jarlsmennene rømte til skogen, som lå bak dem. Sigurd jarl nektet å flykte, og han falt der sammen med stormannen Jon Sveinsson og nesten førti andre. Erling Skakke mistet få folk og ble stående som den ubestridte seierherren. | |||
==Slag eller kamp?== | ==Slag eller kamp?== | ||