Slekt: Forskjell mellom sideversjoner

Ordet '''slekt''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».

===Fem betydninger av slekt, ''f''===

1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar [[8. april]] [[1493]] der hun funderte et alter ved [[Hamar domkirke]], som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap «som myn slæckt», og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotters slekt.<ref>Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297.</ref> I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]