323 381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Utøvelsen av slektshistorie blir som hovedregel vanskeligere jo lenger bakover i tid man kommer, ettersom kildetilfanget er mindre for de eldste tider. Særlig før 1600 er det tynt med kilder. Undersøkelser av middelalderslekter krever derfor solide kunnskaper om både kildebruk og datidas samfunn, lover og regler. Undersøkelser av slektsforhold de siste 150 år er derimot overkommelig for de fleste, selv om man også i nyere tid kan støte borti «nøtter» som ikke så lett lar seg knekke. Samtidig kan det også være betydelige utfordringer når man skal finne slekt fram mot vår egen tid, fordi personvernet setter begrensninger. | Utøvelsen av slektshistorie blir som hovedregel vanskeligere jo lenger bakover i tid man kommer, ettersom kildetilfanget er mindre for de eldste tider. Særlig før 1600 er det tynt med kilder. Undersøkelser av middelalderslekter krever derfor solide kunnskaper om både kildebruk og datidas samfunn, lover og regler. Undersøkelser av slektsforhold de siste 150 år er derimot overkommelig for de fleste, selv om man også i nyere tid kan støte borti «nøtter» som ikke så lett lar seg knekke. Samtidig kan det også være betydelige utfordringer når man skal finne slekt fram mot vår egen tid, fordi personvernet setter begrensninger. | ||
Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og [[ | Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og [[Slekt og Data]] (tidligere DIS-Norge). I tillegg er det ei rekke lokale og regionale foreninger, både [[historielag]] og rene [[slektshistorielag]], som har slektshistorie som arbeidsfelt. | ||
== Grunner til å drive med slektshistorie == | == Grunner til å drive med slektshistorie == | ||