323 355
redigeringer
→Slektshistorias historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Vi finner eksempler på slektsoversikter allerede i middelaldersagaene, og fra tida etter reformasjonen dukker de opp i likprekener, familiebilder og private nedtegnelser. Men disse er stort sett basert på overført kunnskap, eller laget over lang tid ved at nye generasjoner er føyet til. Det ligger med andre ord i liten grad noen form for forskning bak. | Vi finner eksempler på slektsoversikter allerede i middelaldersagaene, og fra tida etter reformasjonen dukker de opp i likprekener, familiebilder og private nedtegnelser. Men disse er stort sett basert på overført kunnskap, eller laget over lang tid ved at nye generasjoner er føyet til. Det ligger med andre ord i liten grad noen form for forskning bak. | ||
Det var først på 1800-tallet at slektsforskning ble en egen disiplin i Norge. [[Bernt Moe (1814–1850)|Bernt Moe]] (1814–1850) ga de siste ti åra av sitt liv ut ''[[Tidsskrift for den norske Personalhistorie]]'', det første slektshistoriske tidsskriftet her i landet. [[Wilhelm Lassen]] var en annen pioner; han ga ut første bind av ''[[Norske Stamtavler]]'' i 1868, og etterlot seg notater i [[Riksarkivet]]. Andre tidlige norske genealoger som må nevnes er [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]], [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomle]], [[Wilhelmine Brandt]], [[Charles Antoine Delgobe]], [[Haagen Krog Steffens]], [[Christopher Munthe]], [[Henning Sollied]], [[Elisa Tandberg]], [[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)|Ingeborg Boyine Flood]], [[Sigurd Engelstad]], [[Cornelius S. Schilbred]] og [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]. | Det var først på 1800-tallet at slektsforskning ble en egen disiplin i Norge. Ofte kom den i form av personalhistorie, altså egentlig biografiske skrifter, men slektskap var også en viktig del av det arbeidet så det er glidende overganger mellom slekts- og personalhistorie. [[Bernt Moe (1814–1850)|Bernt Moe]] (1814–1850) ga de siste ti åra av sitt liv ut ''[[Tidsskrift for den norske Personalhistorie]]'', det første slektshistoriske tidsskriftet her i landet. [[Wilhelm Lassen]] var en annen pioner; han ga ut første bind av ''[[Norske Stamtavler]]'' i 1868, og etterlot seg notater i [[Riksarkivet]]. Andre tidlige norske genealoger som må nevnes er [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]], [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomle]], [[Wilhelmine Brandt]], [[Charles Antoine Delgobe]], [[Haagen Krog Steffens]], [[Christopher Munthe]], [[Henning Sollied]], [[Elisa Tandberg]], [[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)|Ingeborg Boyine Flood]], [[Sigurd Engelstad]], [[Cornelius S. Schilbred]] og [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]. | ||
De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert. | De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert. | ||