323 381
redigeringer
→Grunner til å drive med slektshistorie
| Linje 14: | Linje 14: | ||
En annen viktig grunn til å holde kontroll på slekta er behovet for å inngå for høy grad av inngifte. Ekteskap mellom søskenbarn er/har vært tillatt i mange samfunn, men kan føre til problemer dersom det skjer i for mange ledd etter hverandre. Ved ekteskap mellom tremenninger er det mindre fare for problemer, men også der kan det etter flere generasjoner bli et for snevert genmateriale. Fordi det ble innført begrensninger på hvor nært beslekta ektefeller kan være, har det også vært et behov for å vite hvem som er i slekt. | En annen viktig grunn til å holde kontroll på slekta er behovet for å inngå for høy grad av inngifte. Ekteskap mellom søskenbarn er/har vært tillatt i mange samfunn, men kan føre til problemer dersom det skjer i for mange ledd etter hverandre. Ved ekteskap mellom tremenninger er det mindre fare for problemer, men også der kan det etter flere generasjoner bli et for snevert genmateriale. Fordi det ble innført begrensninger på hvor nært beslekta ektefeller kan være, har det også vært et behov for å vite hvem som er i slekt. | ||
Den tredje viktige grunnen er den som er viktigst i dag – de to grunnene er i dag i stor grad tatt hånd om av offentlige registre, i hvert fall i vår del av verden. Dermed er det nysgjerrighet omkring eget opphav eller et ønske om å finne røtter, som ofte er årsaken til at folk begynner med slektsforskning. Nært knytta til dette er også lokalhistorikernes ønske om å forstå samfunnet man er en del av gjennom å kartlegge tidligere medlemmer av dette samfunnet. I norsk sammenheng, og dette er til dels et særnorsk fenomen, ble også slektsforskning en del av nasjonsbygginga, fordi odelsbonden ble stående som idealtypen på den frie nordmann. Og uten oversikt over slekter kan ikke ordninga med odel fungere. | Den tredje viktige grunnen er den som er viktigst i dag – de to første grunnene er i dag i stor grad tatt hånd om av offentlige registre, i hvert fall i vår del av verden. Dermed er det nysgjerrighet omkring eget opphav eller et ønske om å finne røtter, som ofte er årsaken til at folk begynner med slektsforskning. Nært knytta til dette er også lokalhistorikernes ønske om å forstå samfunnet man er en del av gjennom å kartlegge tidligere medlemmer av dette samfunnet. I norsk sammenheng, og dette er til dels et særnorsk fenomen, ble også slektsforskning en del av nasjonsbygginga, fordi odelsbonden ble stående som idealtypen på den frie nordmann. Og uten oversikt over slekter kan ikke ordninga med odel fungere. Dermed var det ikke, som i mange andre land, først og fremst en mindre gruppe adelige som hadde et ønske om å holde orden på slekta, men også vanlige bønder. | ||
==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ||