Slektshistorie

Slektshistorie (genealogi, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er det slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett.

Utøvelsen av slektshistorie blir som hovedregel vanskeligere jo lenger bakover i tid man kommer, ettersom kildetilfanget er mindre for de eldste tider. Særlig før 1600 er det tynt med kilder. Undersøkelser av middelalderslekter krever derfor solide kunnskaper om både kildebruk og datidas samfun, lover og regler. Undersøkelser av slektsforhold de siste 150 år er derimot overkommelig for de fleste, selv om man også i nyere tid kan støte borti «nøtter» som ikke så lett lar seg knekke.

Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig Norsk Slektshistorisk Forening og Databehandling i Slektsgransking (DIS-Norge. I tillegg er det ei rekke lokale og regionale foreninger, både historielag og rene slektshistorielag, som har slektshistorie som arbeidsfelt.