Sletten skole (Klæbu)

Sletten skole

Sletten skole lå like ved gården Halseth i Klæbu, på platået der, Blindeskolen og Klæbu Pleiehjem senere lå. Sletten skole ble bygget som øvelsesskole for studentene ved Klæbu Seminar. Klæbu var derfor tidlig ute i Norge med å gå fra omgangsskole til stedfast skole. Mye av dette skyldtes at Sletten skole ble bygget for at studentene skulle ha et sted å praktisere sitt yrke.

Klæbu Seminar fikk bevilgning til bygging av seminaret i 1840. Skolebygget ble reist i 1843, og var innflyttingsklart samme år. I 1849 bor annenlærer ved seminaret på Sletten skole med sin familie. Skolen var da i bruk som øvelse skole. Fra første dag hadde seminaret øvelse skole, slik at seminaristene kunne praktisere sine kunnskaper (Birger Sivertsen, 2001). Dette var lovbestemt at ethvert seminarium skulle ha en øvelse skole.

Skolen ble fra første stund kalt Sletten. Mange av bygdas menn var i tvil om dette med fastskole, selv om Klæbu seminar ga Klæbu en slik bygning. Bare 8 % av landets skolebarn gikk på en fastskole i 1840, så ut fra det kan man forstå at det var en viss uvilje i bygda til dette. Klæbu kommune var en av de første kommunene som fikk fastskole i landet. Elevtallet derimot kunne variere mye i de første årene, så mye at undervisningen av seminaristene var vanskelig å gjennomføre. Dette henger igjen sammen med at mange barn den gangen var arbeidskraft og trengtes hjemme på gården. Skolegang ble sett på som litt unødvendig når det hastet med å få gjøremål unnagjort.

Birger Sivertsen, Klæbu seminar, 2001.