Slottsparken
Slottsparken er Oslos sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 dekar. Parken omkranser Det kongelige slott og Slottsplassen.
Historikk
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende løkkeeiendommer i 1824. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt Hans Linstow og slottsgartner Martin Mortensen. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.
Opparbeidelsen startet i 1838 under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som borgermester Christian Henrik Støedt utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.
Langs parken ved Parkveien og Wergelandsveien ble byvillastrøket Bak Slottet anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.
Det ble anlagt et gartneri ved Grotten i 1870-årene, og dette eksisterer fremdeles.
Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.