276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Snøplog-arbeidslaget.jpeg|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i [[Harstad skipsverftshistorie]] sine lokaler.|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}} | ||
I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]]. | I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]]. | ||
[[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar]] og [[Einar Kaarbø]] i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie». | [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar]] og [[Einar Kaarbø]] i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie». | ||
{{ | {{Thumb|Snøplog fra KMV.jpg|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.|[[Sevald Eilertsen]], [[Harstad Tidende]]}} | ||
== Store ordre == | == Store ordre == | ||
31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres. | 31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres. | ||
{{ | {{Thumb|Sideplog.jpg|Brøytebilen til Reidar Andreassen Kanebog på Kilhus - en 1933-modell Chevrolet under brøyting på Kvæfjordeidet. Bilen er påmontert en sideplog som blir holdt oppe av en davit – til bruk ved høge brøytekanter.|Einar Fredriksen/Harstad-kalenderen 2002.}} | ||
== Gode konstruksjoner == | == Gode konstruksjoner == | ||
{{ | {{Thumb|Snøskrape fra KMV.jpg|Snøskrape fra KMV montert på en Bedford. Bildet henger på veggen i Harstad Skipsverftshistorie sine lokaler.|Ukjent fotograf/Harstad Skipsverftshistorie}} | ||
«Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk. | «Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk. | ||
Det var nok den solide oppbyggingen av plogene som ble utslagsgivende for etterspørselen som sekretær Kaarbø beskrev i avisoppslaget fra 1955. | Det var nok den solide oppbyggingen av plogene som ble utslagsgivende for etterspørselen som sekretær Kaarbø beskrev i avisoppslaget fra 1955. | ||