Snertingdal

Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle Segardskjerka.

Foto: Widerøe/Mjøsmuseet

Dagens sentrum i Snertingdal.

Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.

Snertingdal er ei bygd i Gjøvik kommune, nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til Biri kommune, før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i mellomkrigsåra, da det ble oppretta et stort antall bureisingsbruk i bygda. Et av de få eksemplene på industri, om den ikke hadde mange arbeidsplasser, er den kjente Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet Snartum og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.

Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt Biridalen, i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv Gjøviks Blad at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.

Næringsliv

• A/S Snertingdal Auto, busselskap. 1914-
• Bækkemellem & Kværnlien Møllebruk
• Dal pensjonat
• Furulund landhandleri
• Haganæs & Lynghaug, Kirkestuen 1926-
• Haugtun bensinstasjon
• Johannes Nøss, Grande 1923-
• Jon Bekken AS
• K Austdal
• K Haugerud Dagligvare
• K Stormark Konfeksjonsfabrikk
• Kalbakken & Co/L. Kalbakken & Sønn 1925-
• Kvernlien Møllebruk
• Kværnstuen Mølle
• Lia Dagligvare ble drevet i Øvre Snertingdalen fra 1908 til 2012.
• Lønnum Cirkelsag
• Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S
• Nyheim Dagligvare/Nyheim samvirkelag
• Nyseth landbruksverksted
• Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri
• Nøss pelsdyravl AS
• O. L. Wold
• Oluf Skonnord 1894-
• Seegard Cirkelsag 1930-
• Snertingdal bil- og landbruksverksted
• Snertingdal bruk A/S
• Snertingdal bulldozerlag
• Snertingdal Finasenter
• Snertingdal forbrukslag/handelslag 1909-
• Snertingdal kommunale kraftanlæg
• Snertingdal samvirkelag 1910-
• Snertingdal Ysteri 1914-
• Snertingdals koop. Selskap. 1916-
• Strande pensjonat

Hoppbakker i Snertingdal

• Midtsvebakken, Engumsroa (47 meter, fra før 1930, i bruk på 70-tallet)
• Korpebakken, Hov (åpningsrenn 3. januar 1926 – siste renn 1970, i bruk på 80-tallet)
• Lundsholmen, S.Lunden i Øvre Snertingdal (før 1923 – etter 1950-tallet)
• Fangberget ved Onsrudvatna (siste renn i 1939)
• Liten bakke på Skogheim skole
• Vestersvebakken, Svearoa (30–35 m)
• Rudshaugbakken, ved Granumsvegen (60 m, største bakken i dalen – stor nasjonalt også på den tiden)
• Dølarobakken, Markeng (30 m, fra 1937, stillas revet 60-tallet)
• Lønnumsbakken (i bruk 1977, 31,5 m)

Fotballbaner

• Lia (nedlagt)
• Lønnumsbanen (nedlagt)
• Perstugguflåa
• Skogheim

Politikk

• Se ordførere i Snertingdal før sammenslåinga med Gjøvik.

Kilder og litteratur

• Gjøviks Blad, 5. november 1901.
• Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
• Norske Gaardnavne

Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli.

Snertingdal sett fra Brenner.