Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22): Forskjell mellom sideversjoner

Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 07:55

8 byte lagt til , 20. sep. 2020

m

ingen redigeringsforklaring

Arve Steinar Urlin (ArveU)

856

redigeringer

@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 .  Snertingdal midtre, plassen fra rundt 1855, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
-Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 4 – den midterste plassen.
+Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal]] ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 4 – den midterste plassen.
 [[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg|miniatyr|354x354pk|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|alt=]]
-'''[[Snertingdal midtre under Sæter nordre|Snertingdal midtre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og kjent fra midten av 1850-tallet. De første kjente brukerne var Brandval-folk: Peder Danielsen fra Flygind (1816 – 1908) gift med Johanne Eriksdatter (1824 – 1894) fra Lystadberget. De hadde tre barn med da de kom rundt 1855. Her på plassen fikk de fem barn til. Ved tellingen 1865 hadde husmannsplassen 2 kyr og 3 sauer, de satte 2 tønner poteter og avlet bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå sådde de også grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til «gamlehjemmet» på Skansgården hvor han døde 1908. Hit kom nye husmenn.
+'''[[Snertingdal midtre under Sæter nordre|Snertingdal midtre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og kjent fra midten av 1850-tallet. De første kjente brukerne var Brandval-folk: Peder Danielsen fra Flygind (1816 – 1908) gift med Johanne Eriksdatter (1824 – 1894) fra Lystadberget. De hadde tre barn med da de kom rundt 1855. Her på plassen fikk de fem barn til. Ved tellingen 1865 hadde husmannsplassen 2 kyr og 3 sauer, de satte 2 tønner poteter og avlet bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå sådde de også grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til «gamlehjemmet» på [[Skansgården]] hvor han døde 1908. Hit kom nye husmenn.
 Andreas Larsen, født 1867 fra Sætersæter, kom hit før 1900. Han var gift 1897 med Serine Sørensdatter fra [[Aur øvre under Øiset øvre|Aur øvre]] under Øiset (1868 – 1940). De fikk sju barn før 1914. De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Barna brukte Snertingdal som familienavn. Andreas døde i 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og Rudolf Snertingdal (1906 – 1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som 55/5.