Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)
Snertingdal midtre | |
---|---|
Snertingdal midtre, tidligere husmannsplass, nå småbruk matrikulert som bnr. 56/22 i Kongsvinger kommune. Kart, se Snertingdal nordre.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
Utskilt: | 1936 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 56 |
Bnr: | 22 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Snertingdal er benevnelsen på flere husmannsplasser og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:
1. Snertingdal nordre, plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
2. Snertingdal øvre, plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
3. Snertingdal vestre, plassen fra rundt 1850, utskilt som 56/4 Sæter nordre
4. Snertingdal midtre, plassen fra rundt 1855, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.
Her omtales plass nr. 4 – den midterste plassen:
Snertingdal midtre er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817 – 1908) født på Flygind østre under Berger i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra Lystadberget nordre på Brandval Finnskog. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856 – 1862), Eli i 1859, Olea (1862 – 1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.
Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "gamlehjemmet" på Skansgården hvor han døde 1908.
Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra Sætersæter søndre og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (1868 – 1940) fra Øiset nedre. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Sætersæter søndre, Terese i 1897 på Aur øvre og her i Snertingdal midtre fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.
Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.
De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Andreas døde 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og sønnen Rudolf Snertingdal (1906 – 1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som 55/5.
56/22 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
55/5 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
Se også
- Snertingdal midtre på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Mer om folka på plassen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 455. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Danildsen, Snerthingdal i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Danildsen, Snerthingdahl i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Daniels. Snertingdal i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Larssen, Snertingdal i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Anders Larsen, Snertingdal i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Larsen, Snertingdal (Husmannspl) i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/22, side 346.
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/5, side 266.