Midtre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/22)
| Midtre Snertingdal | |
|---|---|
| |
| Midtre Snertingdal, tidligere husmannsplass, nå småbruk matrikulert som gnr. 56/22 i Kongsvinger kommune. Kart, se Nordre Snertingdal.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Utskilt: | 1936 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 56 |
| Bnr: | 22 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Midtre Snertingdal er ett av fire småbruk i Kongsvinger kommune med tilnærmet samme navn. Alle fire var opprinnelig husmannsplasser under Nordre Sæter i tidligere Vinger kommune. De tre andre brukene er Nordre, Øvre og Vestre Snertingdal. Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.
Midtre Snertingdal er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen (1817–1908) født på Østre Flyginn under Hofoss i Brandval gift med Johanne Eriksdatter Pentikäinen født 1824 fra Nordre Lystadberget på Brandval Finnskog. De hadde tre barn med seg da de kom hit rundt 1855: Martin født 1845, Anne i 1847 og Dortea i 1853. Her på plassen fikk de fem barn til: Peder (1856–1862), Eli i 1859, Olea (1862–1865), Julius i 1864 og Peder i 1867.
Ved folketellingen 1865 har familien 2 kyr og 3 sauer, satt 2 tønner poteter og sådd bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå har de også sådd noe grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til "gamlehjemmet" på Skansgården hvor han døde 1908.
Til Snertingdalen midtre kom en ny husmann, Andreas Larsen, født 1867 fra Søndre Sætersæter og flyttet hit før 1900. Han hadde tre år tidligere giftet seg med Serine Sørensdatter (18681940) fra Nedre Øyset. Sammen fikk de barna: Ludvig født 1895 på Søndre Sætersæter, Terese i 1897 på Øvre Aur under Øvre Øyset og her på Midtre Snertingdal fikk de Asta i 1898, Johan Alfred i 1901, Leif Sigvard i 1903, Hans Bernhard i 1905, Rudolf i 1906 og Albert i 1913. Barna brukte Snertingdal som familienavn.
Ved folketellingen 1920 er Andreas Larsen sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og drift av husmannsplass som bierverv.
De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Andreas døde 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og sønnen Rudolf Snertingdal (1906–1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som gnr. 55/5.
| 56/22 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
| 55/5 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
Se også
- Midtre Snertingdal på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Mer om folka på plassen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 455. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Danildsen, Snerthingdal i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Danildsen, Snerthingdahl i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Daniels. Snertingdal i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Larssen, Snertingdal i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Anders Larsen, Snertingdal i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Larsen, Snertingdal (Husmannspl) i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/22, side 346.
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/5, side 266.