Skribenter
21 197
redigeringer
Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22) (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 08:56
, 8. feb. 2021ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 4 – den midterste plassen. | Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal]] ved [[Forside:Gjøvik kommune|Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 4 – den midterste plassen. | ||
[[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg|miniatyr|354x354pk|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|alt=]] | [[Fil:Snertingdal midtre under Sæter nordre Kongsvinger kjerre.jpg|miniatyr|354x354pk|Naturen er i ferd med å ta tilbake Rudolf Snertingdals høyvogn. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|alt=]] | ||
'''[[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal midtre]]''' er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne var Brandval-folk: Peder Danielsen fra Flygind (1816 – 1908) gift med Johanne Eriksdatter (1824 – 1894) fra Lystadberget. De hadde tre barn med da de kom rundt 1855. Her på plassen fikk de fem barn til. Ved tellingen 1865 hadde husmannsplassen 2 kyr og 3 sauer, de satte 2 tønner poteter og dyrket bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå sådde de også grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til «gamlehjemmet» på [[Skansgården]] hvor han døde i 1908. Hit kom nye husmenn. | '''[[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal midtre]]''' er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen fra Flygind (1816 – 1908) gift med Johanne Eriksdatter (1824 – 1894) fra Lystadberget. De hadde tre barn med da de kom rundt 1855. Her på plassen fikk de fem barn til. Ved tellingen 1865 hadde husmannsplassen 2 kyr og 3 sauer, de satte 2 tønner poteter og dyrket bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå sådde de også grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til «gamlehjemmet» på [[Skansgården]] hvor han døde i 1908. Hit kom nye husmenn. | ||
Andreas Larsen, født 1867 fra Sætersæter, kom hit før 1900. Han var gift 1897 med Serine Sørensdatter fra [[Aur øvre under Øiset øvre|Aur øvre]] under Øiset (1868 – 1940). De fikk sju barn før 1914. De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Barna brukte Snertingdal som familienavn. Andreas døde i 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og Rudolf Snertingdal (1906 – 1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som 55/5. | Andreas Larsen, født 1867 fra Sætersæter, kom hit før 1900. Han var gift 1897 med Serine Sørensdatter fra [[Aur øvre under Øiset øvre|Aur øvre]] under Øiset (1868 – 1940). De fikk sju barn før 1914. De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Barna brukte Snertingdal som familienavn. Andreas døde i 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og Rudolf Snertingdal (1906 – 1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som 55/5. | ||