Snidbetning: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Diriks Fig. 16 Soendmoer-Baad.png|[[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] av [[Carl Frederik Diriks]].}}</onlyinclude> | {{thumb|Diriks Fig. 16 Soendmoer-Baad.png|''“... Bordene fra Forstevnen løbe skraas opad mod Midten, hvor de alle støde sammen ...”'' Frå [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] av [[Carl Frederik Diriks]].}}</onlyinclude> | ||
[[image:Snedbetning,færing.jpg|thumb|left|Færing, snidbetning, sunnmørsbåt. {{byline|Andreas Vartdal}}]] | [[image:Snedbetning,færing.jpg|thumb|left|Færing, snidbetning, sunnmørsbåt. {{byline|Andreas Vartdal}}]] | ||
<onlyinclude>Nemninga '''[[snidbetning]]''' viser til byggjemåten til [[sunnmørsbåt]]en. </onlyinclude> | <onlyinclude>Nemninga '''[[snidbetning]]''' viser til byggjemåten til [[sunnmørsbåt]]en. </onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2008 kl. 16:35
Nemninga snidbetning viser til byggjemåten til sunnmørsbåten.
Ordet snid (uttale: snid, sned, sne) tyder 'på skrå, skråande'. Nemninga snidbetning viser til måten botnborda skrår. Dei fleste norske bruksbåtane er bygde med heile bordgangar. Borda går samanhengjande i heile båtlengda. Slik er det ikkje med snidbetningen: Det nedste bordet (på storbåtane dei to nedste borda) blir avskrådd (snida) ned mot kjølen. Dette fører til at borda vidare oppover i båten må skråast ned mot stemne og stamn. Denne skråinga blir gjort ved at kvart bord attanfrå blir skjerva (skøytt) mot to bord framme (renningane). På denne måten blir den typiske snidbetningfasongen til: ein brei framende bygd av mange skrånande bord, og ein heller smal bakende.
Det er usikkert kor lenge sunnmørsbåtane har vore snidbetna. Liknande trekk finst stundom i dei nærskyldte geitbåtane, der nokre båtar har hatt eitt skjerva halsbord. Det er rimeleg å tenkje seg at bruken av eit aukande tal skjerva halsbord kan ha hatt samanheng med aukande problem med å finne gode halsemne i samband med uthogging av gammal skog — kanskje i hollendartida, som på Sunnmøre varte frå slutten av 1500-talet til noko inn på 1600-talet.