Snowshoe Thompson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Snowshoe Thompson]]''' - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref>
<onlyinclude>{{thumb|Snowshoe Thompson.jpg|Snowshoe Thompson fotografert i USA.|Ukjent}}
'''[[Snowshoe Thompson]]''' (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra [[Tinn kommune|tinndølar]] som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<noinclude><ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref></noinclude> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<noinclude><ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref></noinclude> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.</onlyinclude><ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref>


==Barndom og oppvekst==
==Barndom og oppvekst==


{{thumb|Tinn Luraasgrenda 20011b.jpg|Jon Rue hadde sine barneår i Luraasgrenda i Tinn.|Hans P. Hosar|2011}}
{{thumb|Tinn Luraasgrenda 20011b.jpg|Jon Rue hadde sine barneår i Luråsgrenda i Tinn.|Hans P. Hosar|2011}}
Jon vart fødd på garden [[Sud Rue (Tinn)|Sud Rue]] i [[Luraas-bygde]] 30. april 1827. Han vart døypt i [[Atrå kyrkje]] den 24.mai samme år.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000010542720|John Tostensen|Ministerialbok for Tinn prestegjeld, Atrå sokn 1815-1843}}</ref> Foreldra var [[Torstein Olson Rue]] (Gollo) og [[Gro Jonsdotter Einungbrekke]] som hadde gifta seg i 1812. Torstein Gollo hadde vore gift ein gong før (1794) med Kjersti Rue som da eigde garden, og samme året selde dei garden til [[Frederik Georg von Adeler|kammerherre Adeler]] ved [[Gimsøy kloster]] for 1412 riksdalar og vart leiglendingar på Sud-Rue.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 22.</ref> Etter 15 harde år som leiglending døydde Kjersti under ein epidemi i 1809, og Torstein sat som 50-årig enkemann att med 7 barn i alderen 1-14 år. I 1812 gifta han seg på nytt med Gro Einungbrekke, og dei fekk 5 barn med Jon som den yngste. Torstein døde i 1829, 70 år gamal, og Ola, eldste sonen frå første ekteskap overtok da som brukar på Sud-Rue. Gro sat att i små kår med 5 barn i alderen 2 til 17 år. 48 år gamal flytte ho med barneflokken til ein plass under Sud-Rue som vart kalla Jordeskos (òg kalla Vårkose) Her var det Jon hadde sin barndom.
Jon vart fødd på garden [[Sud Rue (Tinn)|Sud Rue]] i [[Luråsbygde]] 30. april 1827. Han vart døypt i [[Atrå kyrkje]] den 24.mai samme år.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000010542720|John Tostensen|Ministerialbok for Tinn prestegjeld, Atrå sokn 1815-1843}}</ref> Foreldra var [[Torstein Olson Rue]] (Gollo) og [[Gro Jonsdotter Einungbrekke]] som hadde gifta seg i 1812. Torstein Gollo hadde vore gift ein gong før (1794) med Kjersti Rue som da eigde garden, og samme året selde dei garden til [[Frederik Georg von Adeler|kammerherre Adeler]] ved [[Gimsøy kloster]] for 1412 riksdalar og vart leiglendingar på Sud-Rue.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 22.</ref> Etter 15 harde år som leiglending døydde Kjersti under ein epidemi i 1809, og Torstein sat som 50-årig enkemann att med 7 barn i alderen 1-14 år. I 1812 gifta han seg på nytt med Gro Einungbrekke, og dei fekk 5 barn med Jon som den yngste. Torstein døde i 1829, 70 år gamal, og Ola, eldste sonen frå første ekteskap overtok da som brukar på Sud-Rue. Gro sat att i små kår med 5 barn i alderen 2 til 17 år. 48 år gamal flytte ho med barneflokken til ein plass under Sud-Rue som vart kalla Jordeskos (òg kalla Vårkose) Her var det Jon hadde sin barndom.


Det var ikkje lett å å vekse opp for ein familie på 6 på ein slik liten jordlapp. Her måtte alle bidra med sitt, og barnearbeid var nok heilt nødvendig for å overleva. I 7-8 årsalderen måtte Jon vera med dei eldre syskena og gjæte og kanskje sette opp rypesnarer på vinterstid til hjelp i livberginga.<ref>Jon Haukaas: 1993: s. 44. </ref> Da måtte dei gå på ski heimanfrå og opp i lisnæret. Såleis fekk han tidleg lære seg å gå lange skiturar og kunsten med å løype ned dei bratte bakkane mot Jordeskose heimatt. Jon Haukaas seier det slik i boka hans om Snowshoe Thompson:
Det var ikkje lett å å vekse opp for ein familie på 6 på ein slik liten jordlapp. Her måtte alle bidra med sitt, og barnearbeid var nok heilt nødvendig for å overleva. I 7-8 årsalderen måtte Jon vera med dei eldre syskena og gjæte og kanskje sette opp rypesnarer på vinterstid til hjelp i livberginga.<ref>Jon Haukaas: 1993: s. 44. </ref> Da måtte dei gå på ski heimanfrå og opp i lisnæret. Såleis fekk han tidleg lære seg å gå lange skiturar og kunsten med å løype ned dei bratte bakkane mot Jordeskose heimatt. Jon Haukaas seier det slik i boka hans om Snowshoe Thompson:
Linje 43: Linje 44:
Dei høgaste toppane i Sierra Nevada ligg meir enn 3000 meter over havet. Tregrensa ligg på nesten 2500 meter, og ruta gjekk for det meste i brattlendt skogsterreng med opp til 7 meter djup snø og utråkka løyper. Mange hadde lita tru på at turen let seg gjennomføra. Frå første stund følgde lokalavisene nøye med på ferdene til John, og namnet «Snowshoe Thompson» dukka snart opp. Han vart etterkvart kjend for ferdene sine i vide kretsar. Alt i februar 1857 har vekebladet ''Hutchings’ California Magazine'', som kom ut i San Francisco, ein lang artikkel om Mr. Thompson.<ref>Jon Haukaas 1993: s. 82. </ref> Vinteren 1856-57 kryssa Snowshoe Thompson Sierra Nevada 31 gonger i all slags vær. Han bar både post og småvarer med seg på turane, og ryet hans voks stadig. John var ein stor og kraftig kar med godt kjennskap til natur og fjellvett og gjekk seg aldri vill i fjella. Han var flink til å «lesa» natur og lende, var uthaldande og dyktig skiløypar i ulendt terreng. Fleire heltegjerningar som han utførte, kan ein lesa om i dei bøkene som Jon Haukaas og Halvor Kleppen har skrive om han.
Dei høgaste toppane i Sierra Nevada ligg meir enn 3000 meter over havet. Tregrensa ligg på nesten 2500 meter, og ruta gjekk for det meste i brattlendt skogsterreng med opp til 7 meter djup snø og utråkka løyper. Mange hadde lita tru på at turen let seg gjennomføra. Frå første stund følgde lokalavisene nøye med på ferdene til John, og namnet «Snowshoe Thompson» dukka snart opp. Han vart etterkvart kjend for ferdene sine i vide kretsar. Alt i februar 1857 har vekebladet ''Hutchings’ California Magazine'', som kom ut i San Francisco, ein lang artikkel om Mr. Thompson.<ref>Jon Haukaas 1993: s. 82. </ref> Vinteren 1856-57 kryssa Snowshoe Thompson Sierra Nevada 31 gonger i all slags vær. Han bar både post og småvarer med seg på turane, og ryet hans voks stadig. John var ein stor og kraftig kar med godt kjennskap til natur og fjellvett og gjekk seg aldri vill i fjella. Han var flink til å «lesa» natur og lende, var uthaldande og dyktig skiløypar i ulendt terreng. Fleire heltegjerningar som han utførte, kan ein lesa om i dei bøkene som Jon Haukaas og Halvor Kleppen har skrive om han.


Snowshoe Thompson heldt fram med postbering og frakt av varer i 20 år, heilt til han brått vart sjuk og døde i 1976. Vinteren 1858-59 starta John eit firma for vintertransport med slede og med ansvar for å halde vegen open. Etter kvart auka konkurransen om å frakte varer og post over fjella. I 1860 kom «The Pony Express» som ein konkurrent, men dette selskapet gjekk konkurs etter atten månaders drift i 1861. Samme året vart den transkontinentale telegraflinja fullført utan at dette fult ut erstatta postgangen. Utbygging av den transkontinentale jernbanen var likeins i gang gjennom 1860-åra. I 1867 kunne det første lokomotivet krysse Sierra Nevada over Donner Pass, og i 1869 møttest jernbanen frå vest og aust.<ref>Frank Tortorich 2015: Introduction s. 31.  </ref> Frakt av varer og post vart da raskare og enklare i områda der jernbanen gjekk, men det var likevel store delar av fjellområda som framleis trong hjelp av Snowshoe Thompson og tenestane hans på vinterstid.
Snowshoe Thompson heldt fram med postbering og frakt av varer i 20 år, heilt til han brått vart sjuk og døde i 1876. Vinteren 1858-59 starta John eit firma for vintertransport med slede og med ansvar for å halde vegen open. Etter kvart auka konkurransen om å frakte varer og post over fjella. I 1860 kom «The Pony Express» som ein konkurrent, men dette selskapet gjekk konkurs etter atten månaders drift i 1861. Samme året vart den transkontinentale telegraflinja fullført utan at dette fult ut erstatta postgangen. Utbygging av den transkontinentale jernbanen var likeins i gang gjennom 1860-åra. I 1867 kunne det første lokomotivet krysse Sierra Nevada over Donner Pass, og i 1869 møttest jernbanen frå vest og aust.<ref>Frank Tortorich 2015: Introduction s. 31.  </ref> Frakt av varer og post vart da raskare og enklare i områda der jernbanen gjekk, men det var likevel store delar av fjellområda som framleis trong hjelp av Snowshoe Thompson og tenestane hans på vinterstid.


{{thumb|Tinn Snowshoe Th minnesmerke 2015.jpg|Minnesmerke over Snowshoe Thompson ved Lurheim i Luråsgrenda.|Hans P. Hosar|2015}}
I 1859 skaffar John seg som nybyggar ein farm på 650 dekar jord i Diamond Valley på austsida av Sierra. Her byggjer han den første jordhytta (dug-out) og seinare våningshus og fjøs. Kanskje ser han at det kan vera godt å ha fleire bein å stå på når konkurransen på fraktmarkedet aukar, eller det kan vera  gardbrukaren i han som kjem til syne. I 1860 deltek han i indianerkrigen med Paiute-stammen, og kjem etter ein dramatisk kamp så vidt i frå det med livet i behald. I 1864 får han selskap på farmen sin. Han hadde alt i 1853 møtt Agnes Singleton. Ho var mormon, 4 år yngre enn John og frå Preston i Lancashire England. I 1864 flytte Agnes og stemor hennar inn hjå John i Diamond Valley. Dei vart tilsette for å stelle i huset, men var òg aktive i gardsdrifta ettersom John stadig var på farten. I mai 1866 gifte Agnes og John seg, og 11. februar 1867 kom sonen Arthur Thomas til verda. I oktober 1866 vart John amerikansk statsborgar.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 138. </ref>
I 1859 skaffar John seg som nybyggar ein farm på 650 dekar jord i Diamond Valley på austsida av Sierra. Her byggjer han den første jordhytta (dug-out) og seinare våningshus og fjøs. Kanskje ser han at det kan vera godt å ha fleire bein å stå på når konkurransen på fraktmarkedet aukar, eller det kan vera  gardbrukaren i han som kjem til syne. I 1860 deltek han i indianerkrigen med Paiute-stammen, og kjem etter ein dramatisk kamp så vidt i frå det med livet i behald. I 1864 får han selskap på farmen sin. Han hadde alt i 1853 møtt Agnes Singleton. Ho var mormon, 4 år yngre enn John og frå Preston i Lancashire England. I 1864 flytte Agnes og stemor hennar inn hjå John i Diamond Valley. Dei vart tilsette for å stelle i huset, men var òg aktive i gardsdrifta ettersom John stadig var på farten. I mai 1866 gifte Agnes og John seg, og 11. februar 1867 kom sonen Arthur Thomas til verda. I oktober 1866 vart John amerikansk statsborgar.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 138. </ref>


Linje 57: Linje 59:
<references/>
<references/>


Litteratur
==Litteratur==
* Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, nytt opplag, Kragerø 1953.  
* Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, nytt opplag, Kragerø 1953.  
* Haukaas, Jon, ''Snowshoe Thompson'', Fjell-ljom Ungdomslag 1993.  
* Haukaas, Jon, ''Snowshoe Thompson'', Fjell-ljom Ungdomslag 1993.  
* Kleppen, Halvor, ''Snowshoe Thompson - Jon frå Tinn'', Vest-Telemark Museum 2015.  
* Kleppen, Halvor, ''Snowshoe Thompson - Jon frå Tinn'', Vest-Telemark Museum 2015.  
* Tortorich, Frank, ''John A.”Snowshoe” Thompson Pioneer Mail Carrier of the Sierra'' 2015.  
* Tortorich, Frank, ''John A.”Snowshoe” Thompson Pioneer Mail Carrier of the Sierra'' 2015.


==Eksterne lenkjer==
==Eksterne lenkjer==


* {{hbr1-1|pd00000010542720|John Tostensen}}.
* {{hbr1-1|pd00000010542720|John Tostensen}}.
 
* Nekrolog - [https://www.newspapers.com/clip/18594469/ "The Daily Appeal" Carson City, Nevada - 18. mai 1876]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
Linje 75: Linje 77:
[[Kategori:Fødsler i 1827]]
[[Kategori:Fødsler i 1827]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
{{F2}}
{{nn}}
7

redigeringer

Navigasjonsmeny