322 840
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Snowshoe Thompson.jpg|Snowshoe Thompson fotografert i USA.|Ukjent}} | ||
'''[[Snowshoe Thompson]]''' - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref> | '''[[Snowshoe Thompson]]''' - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref> | ||
Linje 46: | Linje 46: | ||
Snowshoe Thompson heldt fram med postbering og frakt av varer i 20 år, heilt til han brått vart sjuk og døde i 1976. Vinteren 1858-59 starta John eit firma for vintertransport med slede og med ansvar for å halde vegen open. Etter kvart auka konkurransen om å frakte varer og post over fjella. I 1860 kom «The Pony Express» som ein konkurrent, men dette selskapet gjekk konkurs etter atten månaders drift i 1861. Samme året vart den transkontinentale telegraflinja fullført utan at dette fult ut erstatta postgangen. Utbygging av den transkontinentale jernbanen var likeins i gang gjennom 1860-åra. I 1867 kunne det første lokomotivet krysse Sierra Nevada over Donner Pass, og i 1869 møttest jernbanen frå vest og aust.<ref>Frank Tortorich 2015: Introduction s. 31. </ref> Frakt av varer og post vart da raskare og enklare i områda der jernbanen gjekk, men det var likevel store delar av fjellområda som framleis trong hjelp av Snowshoe Thompson og tenestane hans på vinterstid. | Snowshoe Thompson heldt fram med postbering og frakt av varer i 20 år, heilt til han brått vart sjuk og døde i 1976. Vinteren 1858-59 starta John eit firma for vintertransport med slede og med ansvar for å halde vegen open. Etter kvart auka konkurransen om å frakte varer og post over fjella. I 1860 kom «The Pony Express» som ein konkurrent, men dette selskapet gjekk konkurs etter atten månaders drift i 1861. Samme året vart den transkontinentale telegraflinja fullført utan at dette fult ut erstatta postgangen. Utbygging av den transkontinentale jernbanen var likeins i gang gjennom 1860-åra. I 1867 kunne det første lokomotivet krysse Sierra Nevada over Donner Pass, og i 1869 møttest jernbanen frå vest og aust.<ref>Frank Tortorich 2015: Introduction s. 31. </ref> Frakt av varer og post vart da raskare og enklare i områda der jernbanen gjekk, men det var likevel store delar av fjellområda som framleis trong hjelp av Snowshoe Thompson og tenestane hans på vinterstid. | ||
{{thumb|Tinn Snowshoe minnesmerke 2012.jpg|Minnesmerke over Snowshoe Thompson ved Lurheim i Luråsgrenda.|Hans P. Hosar|2012}} | |||
I 1859 skaffar John seg som nybyggar ein farm på 650 dekar jord i Diamond Valley på austsida av Sierra. Her byggjer han den første jordhytta (dug-out) og seinare våningshus og fjøs. Kanskje ser han at det kan vera godt å ha fleire bein å stå på når konkurransen på fraktmarkedet aukar, eller det kan vera gardbrukaren i han som kjem til syne. I 1860 deltek han i indianerkrigen med Paiute-stammen, og kjem etter ein dramatisk kamp så vidt i frå det med livet i behald. I 1864 får han selskap på farmen sin. Han hadde alt i 1853 møtt Agnes Singleton. Ho var mormon, 4 år yngre enn John og frå Preston i Lancashire England. I 1864 flytte Agnes og stemor hennar inn hjå John i Diamond Valley. Dei vart tilsette for å stelle i huset, men var òg aktive i gardsdrifta ettersom John stadig var på farten. I mai 1866 gifte Agnes og John seg, og 11. februar 1867 kom sonen Arthur Thomas til verda. I oktober 1866 vart John amerikansk statsborgar.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 138. </ref> | I 1859 skaffar John seg som nybyggar ein farm på 650 dekar jord i Diamond Valley på austsida av Sierra. Her byggjer han den første jordhytta (dug-out) og seinare våningshus og fjøs. Kanskje ser han at det kan vera godt å ha fleire bein å stå på når konkurransen på fraktmarkedet aukar, eller det kan vera gardbrukaren i han som kjem til syne. I 1860 deltek han i indianerkrigen med Paiute-stammen, og kjem etter ein dramatisk kamp så vidt i frå det med livet i behald. I 1864 får han selskap på farmen sin. Han hadde alt i 1853 møtt Agnes Singleton. Ho var mormon, 4 år yngre enn John og frå Preston i Lancashire England. I 1864 flytte Agnes og stemor hennar inn hjå John i Diamond Valley. Dei vart tilsette for å stelle i huset, men var òg aktive i gardsdrifta ettersom John stadig var på farten. I mai 1866 gifte Agnes og John seg, og 11. februar 1867 kom sonen Arthur Thomas til verda. I oktober 1866 vart John amerikansk statsborgar.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 138. </ref> | ||
redigeringer