Snowshoe Thompson: Forskjell mellom sideversjoner

fødsels- og dødsår i ingressen, skrivemåte
Ingen redigeringsforklaring
(fødsels- og dødsår i ingressen, skrivemåte)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Snowshoe Thompson.jpg|Snowshoe Thompson fotografert i USA.|Ukjent}}
{{thumb|Snowshoe Thompson.jpg|Snowshoe Thompson fotografert i USA.|Ukjent}}
'''[[Snowshoe Thompson]]''' - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref>
'''[[Snowshoe Thompson]]''' (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i [[Tinn Austbygd]] – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i [[USA]]. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 188.</ref> Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i ''New York Times'' ved sin død,<ref>Frank Tortorich 2015: s. 202-204.</ref> og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.<ref>Frank Tortorich 2015: s. 215-216.</ref>


==Barndom og oppvekst==
==Barndom og oppvekst==


{{thumb|Tinn Luraasgrenda 20011b.jpg|Jon Rue hadde sine barneår i Luråsgrenda i Tinn.|Hans P. Hosar|2011}}
{{thumb|Tinn Luraasgrenda 20011b.jpg|Jon Rue hadde sine barneår i Luråsgrenda i Tinn.|Hans P. Hosar|2011}}
Jon vart fødd på garden [[Sud Rue (Tinn)|Sud Rue]] i [[Luraas-bygde]] 30. april 1827. Han vart døypt i [[Atrå kyrkje]] den 24.mai samme år.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000010542720|John Tostensen|Ministerialbok for Tinn prestegjeld, Atrå sokn 1815-1843}}</ref> Foreldra var [[Torstein Olson Rue]] (Gollo) og [[Gro Jonsdotter Einungbrekke]] som hadde gifta seg i 1812. Torstein Gollo hadde vore gift ein gong før (1794) med Kjersti Rue som da eigde garden, og samme året selde dei garden til [[Frederik Georg von Adeler|kammerherre Adeler]] ved [[Gimsøy kloster]] for 1412 riksdalar og vart leiglendingar på Sud-Rue.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 22.</ref> Etter 15 harde år som leiglending døydde Kjersti under ein epidemi i 1809, og Torstein sat som 50-årig enkemann att med 7 barn i alderen 1-14 år. I 1812 gifta han seg på nytt med Gro Einungbrekke, og dei fekk 5 barn med Jon som den yngste. Torstein døde i 1829, 70 år gamal, og Ola, eldste sonen frå første ekteskap overtok da som brukar på Sud-Rue. Gro sat att i små kår med 5 barn i alderen 2 til 17 år. 48 år gamal flytte ho med barneflokken til ein plass under Sud-Rue som vart kalla Jordeskos (òg kalla Vårkose) Her var det Jon hadde sin barndom.
Jon vart fødd på garden [[Sud Rue (Tinn)|Sud Rue]] i [[Luråsbygde]] 30. april 1827. Han vart døypt i [[Atrå kyrkje]] den 24.mai samme år.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000010542720|John Tostensen|Ministerialbok for Tinn prestegjeld, Atrå sokn 1815-1843}}</ref> Foreldra var [[Torstein Olson Rue]] (Gollo) og [[Gro Jonsdotter Einungbrekke]] som hadde gifta seg i 1812. Torstein Gollo hadde vore gift ein gong før (1794) med Kjersti Rue som da eigde garden, og samme året selde dei garden til [[Frederik Georg von Adeler|kammerherre Adeler]] ved [[Gimsøy kloster]] for 1412 riksdalar og vart leiglendingar på Sud-Rue.<ref>Halvor Kleppen 2015: s. 22.</ref> Etter 15 harde år som leiglending døydde Kjersti under ein epidemi i 1809, og Torstein sat som 50-årig enkemann att med 7 barn i alderen 1-14 år. I 1812 gifta han seg på nytt med Gro Einungbrekke, og dei fekk 5 barn med Jon som den yngste. Torstein døde i 1829, 70 år gamal, og Ola, eldste sonen frå første ekteskap overtok da som brukar på Sud-Rue. Gro sat att i små kår med 5 barn i alderen 2 til 17 år. 48 år gamal flytte ho med barneflokken til ein plass under Sud-Rue som vart kalla Jordeskos (òg kalla Vårkose) Her var det Jon hadde sin barndom.


Det var ikkje lett å å vekse opp for ein familie på 6 på ein slik liten jordlapp. Her måtte alle bidra med sitt, og barnearbeid var nok heilt nødvendig for å overleva. I 7-8 årsalderen måtte Jon vera med dei eldre syskena og gjæte og kanskje sette opp rypesnarer på vinterstid til hjelp i livberginga.<ref>Jon Haukaas: 1993: s. 44. </ref> Da måtte dei gå på ski heimanfrå og opp i lisnæret. Såleis fekk han tidleg lære seg å gå lange skiturar og kunsten med å løype ned dei bratte bakkane mot Jordeskose heimatt. Jon Haukaas seier det slik i boka hans om Snowshoe Thompson:
Det var ikkje lett å å vekse opp for ein familie på 6 på ein slik liten jordlapp. Her måtte alle bidra med sitt, og barnearbeid var nok heilt nødvendig for å overleva. I 7-8 årsalderen måtte Jon vera med dei eldre syskena og gjæte og kanskje sette opp rypesnarer på vinterstid til hjelp i livberginga.<ref>Jon Haukaas: 1993: s. 44. </ref> Da måtte dei gå på ski heimanfrå og opp i lisnæret. Såleis fekk han tidleg lære seg å gå lange skiturar og kunsten med å løype ned dei bratte bakkane mot Jordeskose heimatt. Jon Haukaas seier det slik i boka hans om Snowshoe Thompson:
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer