Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Sofie Johannesdotter (1839–1876) (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 11:43
, 8. nov. 2018Korr., utdrag, F2
(Korr., utdrag, F2) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter.|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter.|Ukjent}} | ||
'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. | '''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude> | ||
==Tidlig liv== | ==Tidlig liv== | ||
Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854 var det med karakteren mindre godt. | <onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. | ||
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på bomullsspinneriet i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)|Niels Anker Stang]]. | I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på bomullsspinneriet i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude> | ||
==Forbrytelsene== | ==Forbrytelsene== | ||
Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren. | <onlyinclude>Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren. | ||
Det første drapet vi kjenner til skjedde den 16. oktober 1869. Offeret var [[Maren Johannesdatter (d. 1869)|Maren Johannesdatter]]. Sofie hadde fått tilsendt arsenikk fra Sverige, og blanda denne i Marens te. Det var en viss kontroll med salg av arsenikk, men man kunne lett få kjøpt det som [[rottekrutt]], altså til skadedyrbekjemping. Motivet for drapet skal ha vært en krangel mellom de to. Maren hadde nylig sagt opp jobben fordi hun skulle gifte seg få dager senere. På drapstidspunktet var det ingen mistanker mot Sofie, og det er heller ikke spor av at noen trodde det var et drap. | Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. </onlyinclude> Offeret var [[Maren Johannesdatter (d. 1869)|Maren Johannesdatter]]. Sofie hadde fått tilsendt arsenikk fra Sverige, og blanda denne i Marens te. Det var en viss kontroll med salg av arsenikk, men man kunne lett få kjøpt det som [[rottekrutt]], altså til skadedyrbekjemping. Motivet for drapet skal ha vært en krangel mellom de to. Maren hadde nylig sagt opp jobben fordi hun skulle gifte seg få dager senere. På drapstidspunktet var det ingen mistanker mot Sofie, og det er heller ikke spor av at noen trodde det var et drap. | ||
I 1872, nærmere bestemt den 12. oktober, var Sofie igjen frampå med arsenikken. Denne gangen var det husfrua, [[Catharine Elisabeth Foyn Wiel]], som ble offeret. Hun døde ikke umiddelbart, men den 16. oktober 1872 oppga hun ånden. Her ser det ut til at motivet var at hun hadde forsøkt å gi Sofie sparken flere ganger. Niels Anker Stang hadde hver gang redda henne, uvisst av hvilken grunn. Nå er det mulig at noen begynt å tenke sitt, for Sofie hadde flere ganger sagt til andre tjenere at noen burde drepe husfrua. | I 1872, nærmere bestemt den 12. oktober, var Sofie igjen frampå med arsenikken. Denne gangen var det husfrua, [[Catharine Elisabeth Foyn Wiel]], som ble offeret. Hun døde ikke umiddelbart, men den 16. oktober 1872 oppga hun ånden. Her ser det ut til at motivet var at hun hadde forsøkt å gi Sofie sparken flere ganger. Niels Anker Stang hadde hver gang redda henne, uvisst av hvilken grunn. Nå er det mulig at noen begynt å tenke sitt, for Sofie hadde flere ganger sagt til andre tjenere at noen burde drepe husfrua. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1876]] | [[Kategori:Dødsfall i 1876]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{ | {{F2}} | ||