Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Vi finner henne i [[folketellinga 1885]], noen måneder gammel, som eneste barn i huset. Familien bodde da i [[Geitmyrsveien]] 65. Faren var fullmektig i [[Den norske enkekasse|enkekassa]].<ref>{{folketelling|pf01053257052420|Sofie Hesselberg|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Ved [[folketellinga 1900]] bodde de samme sted. Da hadde hun fått tre yngre søsken, to søstre og en bror. Farens yrke er det samme.<ref>{{folketelling|pf01037045127441|Sofie Magdalene Hesselberg|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi at de har flytta til [[Anton Schjøths gate]] 25, som var like i nærheten av deres forrige bolig. Sofie Magdalene, som da var 25 år gammel, bodde fortsatt hjemme, og er oppført med «Hjælper i huset» som sysselsetting. Hennes to søstre bodde også der; begge var i jobb. Faren var fremdeles ved enkekassa.<ref>{{folketelling|pf01036392113816|Sofie Magdalene Hesselberg|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | Vi finner henne i [[folketellinga 1885]], noen måneder gammel, som eneste barn i huset. Familien bodde da i [[Geitmyrsveien]] 65. Faren var fullmektig i [[Den norske enkekasse|enkekassa]].<ref>{{folketelling|pf01053257052420|Sofie Hesselberg|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Ved [[folketellinga 1900]] bodde de samme sted. Da hadde hun fått tre yngre søsken, to søstre og en bror. Farens yrke er det samme.<ref>{{folketelling|pf01037045127441|Sofie Magdalene Hesselberg|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi at de har flytta til [[Anton Schjøths gate]] 25, som var like i nærheten av deres forrige bolig. Sofie Magdalene, som da var 25 år gammel, bodde fortsatt hjemme, og er oppført med «Hjælper i huset» som sysselsetting. Hennes to søstre bodde også der; begge var i jobb. Faren var fremdeles ved enkekassa.<ref>{{folketelling|pf01036392113816|Sofie Magdalene Hesselberg|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
I 1911 møtte hun skipsmegleren [[Harald Dahl (1863–1920)|Harald Dahl]]. Han var bosatt i Llandaff i Wales, men var opprinnelig fra [[Sarpsborg]]. Han var på ferie i Norge etter å ha mista sin kone, og møtte Sofie Hesselberg på en dampbåt på [[Oslofjorden]]. Etter bare en uke fridde den 22 år eldre enkemannen til henne, og kort tid senere ble de gift og flytta til Wales sammen. De fikk fire barn; det tredje var forfatteren [[Roald Dahl]] (1916–1990). Da han ble født hadde han de to eldre søstrene Astrid og Aldhild, samt halvsøstra Ellen og og halvbroren Louis fra farens første ekteskap – og han fikk også to yngre søstre, Else og Asta. I 1918 flytta de inn på en herregård i Radyr en drøy mil vest for Cardiff. | I 1911 møtte hun skipsmegleren [[Harald Dahl (1863–1920)|Harald Dahl]]. Han var bosatt i Llandaff i Wales, men var opprinnelig fra [[Sarpsborg]]. Han var på ferie i Norge etter å ha mista sin kone, og møtte Sofie Hesselberg på en dampbåt på [[Oslofjorden]]. Etter bare en uke fridde den 22 år eldre enkemannen til henne, og kort tid senere ble de gift og flytta til Wales sammen. De fikk fire barn; det tredje var forfatteren [[Roald Dahl]] (1916–1990). Da han ble født, hadde han de to eldre søstrene Astrid og Aldhild, samt halvsøstra Ellen og og halvbroren Louis fra farens første ekteskap – og han fikk også to yngre søstre, Else og Asta. I 1918 flytta de inn på en herregård i Radyr en drøy mil vest for Cardiff. | ||
I 1920 døde hennes eldste datter Astrid av blindtarmbetennelse. Hun ble sju år gammel. Harald Dahl ble sterkt svekka av sorgen, og da han fikk lungebetennelse hadde han ingen motstandskraft. I en tid uten penicillin var lungebetennelse svært alvorlig, og Harald Dahl døde etter noen dager. Dermed satte Sofie Magdalene Dahl igjen i Wales med fem barn - og hun var i syvende måned med ett til. Hun hadde familie i Norge, men valgte å bli værende i Storbritannia. Mannen hadde insistert på at barna skulle gå på engelske skoler, og det ønsket ville hun oppfylle. De ble boende i Wales, men måtte flytte til et mindre hus. Planen var å flytte til England, men i stedet ble det kostskole på ungene. | I 1920 døde hennes eldste datter Astrid av blindtarmbetennelse. Hun ble sju år gammel. Harald Dahl ble sterkt svekka av sorgen, og da han fikk lungebetennelse hadde han ingen motstandskraft. I en tid uten penicillin var lungebetennelse svært alvorlig, og Harald Dahl døde etter noen dager. Dermed satte Sofie Magdalene Dahl igjen i Wales med fem barn - og hun var i syvende måned med ett til. Hun hadde familie i Norge, men valgte å bli værende i Storbritannia. Mannen hadde insistert på at barna skulle gå på engelske skoler, og det ønsket ville hun oppfylle. De ble boende i Wales, men måtte flytte til et mindre hus. Planen var å flytte til England, men i stedet ble det kostskole på ungene. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Roald Dahl forteller i sin selvbiografi ''Gutt'' at Sofie Dahl og ungene hvert år reiste til Norge på sommerferie, fra 1920 til 1932. De besøkte hennes foreldre den første dagen, og reiste så videre til [[Havna Hotel (Tjøme)|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Roald Dahls beskrivelse av strabasene ved å reise med seks unger. Det tok fire dager å reise fra Wales til Norge, og hun hadde bare med seg ei barnepike til å hjelpe seg. Dette var jo også i en tid hvor det å reise var mer komplisert på alle måter; bare det å skaffe alle billetter og å bestille hotellrom var et strev. | Roald Dahl forteller i sin selvbiografi ''Gutt'' at Sofie Dahl og ungene hvert år reiste til Norge på sommerferie, fra 1920 til 1932. De besøkte hennes foreldre den første dagen, og reiste så videre til [[Havna Hotel (Tjøme)|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Roald Dahls beskrivelse av strabasene ved å reise med seks unger. Det tok fire dager å reise fra Wales til Norge, og hun hadde bare med seg ei barnepike til å hjelpe seg. Dette var jo også i en tid hvor det å reise var mer komplisert på alle måter; bare det å skaffe alle billetter og å bestille hotellrom var et strev. | ||
Senere flytta de til Kent i England, og under [[andre verdenskrig]] flytta de videre til Buckinghamshire for å komme lenger unna London under blitzen. Sofie Dahl kjørte lastebil under krigen, i en tid da alle måtte gjøre sitt for å få landet gjennom krisa. Hun hadde døtrene i nærheten, men var hele tida redd for hvordan det skulle gå med sønnen Roald, som var flyger. Hun fikk en dag et telegram, og frykte det verste. Hun venta til en av døtrene kom hjem, så hun hadde noen å åpne det sammen med, og kunne konstatere at det var en melding om at Roald Dahl var såra og lå på sykehus i Alexandria. Roald Dahl har i sin andre selvbiografiske bok, ''På egne vinger'', tatt med en rørende fortelling om da han kom hjem til England og ringte til mora.<ref>Dahl 1987: 197.</ref> Boka er forøvrig dedikert til henne. De bodde blant annet i Amersham og i Great Missenden; i sistnevnte by bodde Roald Dahl fra | Senere flytta de til Kent i England, og under [[andre verdenskrig]] flytta de videre til Buckinghamshire for å komme lenger unna London under blitzen. Sofie Dahl kjørte lastebil under krigen, i en tid da alle måtte gjøre sitt for å få landet gjennom krisa. Hun hadde døtrene i nærheten, men var hele tida redd for hvordan det skulle gå med sønnen Roald, som var flyger. Hun fikk en dag et telegram, og frykte det verste. Hun venta til en av døtrene kom hjem, så hun hadde noen å åpne det sammen med, og kunne konstatere at det var en melding om at Roald Dahl var såra og lå på sykehus i Alexandria. Roald Dahl har i sin andre selvbiografiske bok, ''På egne vinger'', tatt med en rørende fortelling om da han kom hjem til England og ringte til mora.<ref>Dahl 1987: 197.</ref> Boka er forøvrig dedikert til henne. De bodde blant annet i Amersham og i Great Missenden; i sistnevnte by bodde Roald Dahl fra 1954 til sin død, og der finner man ''Roald Dahl Museum and Story Centre''. Sofie Dahl bodde i nærheten av ham, og de hadde nær kontakt så lenge hun levde. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01036392113816|Sofie Magdalene Dahl}}. | * {{hbr1-1|pf01036392113816|Sofie Magdalene Dahl}}. | ||
* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{ | * Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}. | ||
* Dahl, Roald: ''På egne vinger''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1987. {{ | * Dahl, Roald: ''På egne vinger''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060900096}}. | ||
* White, Rachel: [http://www.roalddahl.com/blog/2016/march/sofie-magdalene-dahl Sofie Magdalene Dahl] på Roald Dahl Museum and Story Centres nettside. | * White, Rachel: [http://www.roalddahl.com/blog/2016/march/sofie-magdalene-dahl Sofie Magdalene Dahl] på Roald Dahl Museum and Story Centres nettside. | ||
| Linje 32: | Linje 30: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1885]] | [[Kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||