Skribenter
95 797
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(lenker/pirk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sofienbergparken.jpg|Sofienbergparken.|Helge Høifødt|2008}} | {{thumb|Sofienbergparken.jpg|Sofienbergparken.|Helge Høifødt|2008}} | ||
{{thumb|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.|Helge Høifødt|2009}} | {{thumb|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.|Helge Høifødt|2009}} | ||
'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til | '''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til «Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By»<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917. | ||
Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden. | Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden. | ||