Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sogn gruve 26.JPG|Innesida av gruva, sett mot utgangen.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Sogn gruve 26.JPG|Innesida av gruva, sett mot utgangen.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp | '''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp i 1538-1539 og denne driiftsperioden av i regi av kansler [[[Morten Krabbe]] og varte fram til rundt 1580. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. | ||
Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst. | |||
Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta. | Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta. | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
[[kategori:Oslo kommune]] | [[kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Oslomarka]] | [[kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Etableringer | [[Kategori:Etableringer på 1500-tallet]] | ||
[[ | [[kategori:Opphør i 1798]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}} | ||