Skribenter
95 188
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta. | Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta. | ||
I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt | I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva. | ||
Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med [[fyrsetting]], det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1906 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette og forsøkene ble avslutta i desember 1907 etter at man konkluderte med at det var for lite malm til kommersiell drift. | Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med [[fyrsetting]], det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1906 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette og forsøkene ble avslutta i desember 1907 etter at man konkluderte med at det var for lite malm til kommersiell drift. | ||