Sogn gruve: Forskjell mellom sideversjoner

Sogn gruve (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:12

13 byte lagt til , 29. nov. 2019

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 188

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst.
-Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.
+Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.
 I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva.