Sogn gruve: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sogn gruve 26.JPG|Innesida av gruva, sett mot utgangen.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Sogn gruve 26.JPG|Innesida av gruva, sett mot utgangen.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve og en av [[Sognsvannsgruvene]], beliggende  noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp i 1538-1539 og denne driiftsperioden av i regi av kansler [[[Morten Krabbe]] og varte fram til rundt 1580. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.
'''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve og en av [[Sognsvannsgruvene]], beliggende  noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp i 1538-1539 og denne driiftsperioden av i regi av kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)|Morten Krabbe]] og varte fram til rundt 1580. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.


Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst.
Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst.


Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.
Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hanssøn Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.


I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva.  
I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva.  
Linje 48: Linje 48:
* Christensen, Trygve: ''Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka'', side 65, [[J.W. Cappelens Forlag]] 1995, ISBN 82-02-15492-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081903003|side=71}}
* Christensen, Trygve: ''Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka'', side 65, [[J.W. Cappelens Forlag]] 1995, ISBN 82-02-15492-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081903003|side=71}}


[[kategori:Gruver]]
[[Kategori:Gruver]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Etableringer på 1500-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1500-tallet]]
[[kategori:Opphør i 1798]]
[[Kategori:Opphør i 1798]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}}
{{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny