Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst. | Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst. | ||
Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder | Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hanssøn Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta. | ||
I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva. | I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av [[Peder Anker]] for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Anker drev også [[Gaustad gruve]], og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. [[Gamle Ankervei|Ankerveien]] ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva. | ||
Linje 48: | Linje 48: | ||
* Christensen, Trygve: ''Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka'', side 65, [[J.W. Cappelens Forlag]] 1995, ISBN 82-02-15492-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081903003|side=71}} | * Christensen, Trygve: ''Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka'', side 65, [[J.W. Cappelens Forlag]] 1995, ISBN 82-02-15492-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081903003|side=71}} | ||
[[ | [[Kategori:Gruver]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Etableringer på 1500-tallet]] | [[Kategori:Etableringer på 1500-tallet]] | ||
[[ | [[Kategori:Opphør i 1798]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|59.97148|N|10.74037|Ø}} |